I boka ”Buddenbrooks – en families forfall”, betegnet som Thomas Manns mesterverk, møter vi familien Buddebrooks i 1835. Pater familias, Johan Buddenbrooks, er 70 år og hans livsgjerning består i at han har bygget opp handelshuset som bærer hans navn. I Lübeck anses familien Buddenbrooks nærmest som adelige, og oppkomlinger foraktes som pesten.
Da den gamle dør noen år senere, er det hans sønn Jean, konsulen, som overtar familiebedriften. Familiens suksess sikres gjennom et strategisk ekteskap med Elisabeth Kröger. I motsetning til sin livsbejaende far, er Jean en religiøs svermer. Det er på hengende håret at hans manglende kløkt og dyktighet som forretningsmann ikke ødelegger firmaet for godt. Kanskje er det det faktum at han dør så altfor tidlig – i en alder av 53 år – som faktisk redder huset Buddenbrooks. For dermed kan sønnen Thomas, som er atskillig dyktigere, overta roret.
Familiens medlemmer fører seg nærmest som om de sto de kongelige nær. Skandaler må med omhu unngås. Desto pinligere er det at Jeans datter Tony mislykkes i sine ekteskapelige forhold. Ikke bare blir hun skilt en gang, men dette gjentar seg også mht. hennes andre ekteskap. Slikt gikk ikke upåaktet hen på midten av 1800-tallet. Og at Thomas´og Tonys bror Christian er en døgenikt og en levemann, gjør ikke saken noe bedre.
Thomas gifter seg med den skjønne, men også nokså livsfjerne Gerda. Hennes interesser er musikk og dette alene. Sånn sett forblir hun alltid en fremmed fugl i den Bruddenbrookske familie. Og da sønnen Johan, kalt Hanno, også viser seg å være en sart og følsom gutt helt uten anlegg for forretninger, begynner forfallet i familien. Det en gang så stolte familiefirmaet Buddenbrook vakler i grunnvollene. Og dette er godt hjulpet av nye strømninger i samfunnet, hvor nye pengesterke familier - dvs. oppkomlinger - ikke bare lykkes bedre enn de gamle tradisjonsbundne familiene, men også befester sine posisjoner på bekostning av de gamle ærverdige familiene.
Når jeg faktisk mener at denne boka fortjener terningkast seks (men burde hatt terningkast åtte!), er det fordi den språklig og litterært fremstår som et mesterverk. Jeg tror ikke at jeg noen gang har lest så til de grader gode personbeskrivelser som dem Thomas Mann briljerer med i denne boka. Og gjennom disse skildringene bidrar han også til å levendegjøre persongalleriet på en mesterlig måte. Det er et lass av humor, ironi og elegante formuleringer i denne boka! Ikke sjelden er personskildringene nesten på grensen til ondskapsfulle. Og når jeg kjenner til at Thomas Buddenbrooks visstnok skal være Thomas Manns far, hans kone forfatterens mor og den fordrukne Christian hans onkel, så skjønner jeg at boka vakte stort oppstyr da den ble utgitt i 1901. Thomas Mann var da 25 år. I 1929 fikk han Nobels litteraturpris nettopp pga. denne boka.
Ellers vil jeg fremheve at boka ikke er så tunglest som man kunne frykte. Kanskje skyldes dette at den utgaven jeg leste er en ny og moderne oversettelse utgitt spesielt i anledning 50-årsmarkeringen etter forfatterens død. Flere burde virkelig få øynene opp for denne skatten av en bok!
Viser 28 svar.
Nå er det lenge siden jeg leste denne boka, men hvis ikke julenissen har med seg noe spennende i dag, skal jeg jammen lese den på nytt i jula! For et par år siden var vi i Lübeck, og det var stas å se "Buddenbrook"-huset! Det blir litt mer virkelig når det faktisk kan knyttes til et sted på den måten.
Jeg liker skildringen av familien. Mønsteret med gründer som ved hjelp av hardt arbeid og god teft bygger opp, neste generasjon som har respekt for nedlagt arbeid og som arbeider for å holde det oppe, og tredje generasjon som tror at alt sklir av seg selv - det kan jeg kjenne igjen trekk av fra min nære krets. Tror det er et mønster som kan finnes mange steder. Så takk for at du minnet meg på denne!
Da har jeg endelig vært gjennom denne...sett filmen også. Forskjell er det, men jeg synes filmen godt kan stå på egne ben...den fikk også frem "budskapet". I romanen får man i tillegg gode språklige formuleringer og detaljer som filmen ikke ga. At det er en stor roman er det ikke tvil om, fortjente nok en Nobel-pris. Blogget litt på den.
Må beklageligvis sette denne boka i "avbrøt" inntil videre. Kjenner igjen de kvalitetene du nevner med brilliante person -og miljøskildringer, men det ble desverre ikke nok for meg. Koste meg veldig med boken en stund, til jeg fra 200-300 siders lesning følte historien begynte å bli en smule forutsigbar. Har på ingen måte avskrevet boken helt, og det blir nok til at jeg leser den en gang jeg har bedre tid:)
Og da er den lest:)
Det flotte språket var der jo hele tiden, men synes handlingen tok seg veldig opp fra der jeg slapp sisst.
Slutter meg egentlig til mye av hyllesten av boka, men den ga meg fortsatt ikke det sjelelige inntrykket som skal til for at jeg skal gi den en sekser:)
Nå har jeg lest ferdig:) Helt utrolig skrevet og jeg elsket ordene som ble brukt. Språket var utrolig og selve historien også. Det er sykt at han bare var 25år da han skrev denne boka. En klassiker som faktisk er ganske verdt å lese. Jeg synes ikke den var tunglest og koste meg hver kveld med den. En av mine favoritt klassikere.
Å, jeg blir så glad når jeg hører dette! Det er en utbredt misforståelse at gamle klassikere skal være så tunge å komme gjennom. Denne boka er fantastisk!!!!
Jeg holder på å lese boka nå. Jeg er imponert over forfatteren han er utrolig flinke til å beskrive og skildre. Vekke følelser og jeg liker nok best Tony.Hun er sterk kvinne, men likevel gjør hun alt for foreldrene.
Jeg fikk virkelig lyst å lese denne boka etter denne anmeldelsen. Får ikke lenge siden kom filmen på tv og jeg synes den var utrolig bra, så jeg må nok lese boka. Jeg har også lest litt av trolldomsfjellet og det var en bra bok, men fikk ikke tid å lese den ferdig dessverre.
Buddenbrooks er en kjempefin og faktisk ikke rent lite morsom bok. Thomas Mann er en mester til å beskrive mennesker, og dette gjør han på en veldig morsom måte. Og så språket da ... fantastisk! Gled deg!
Jeg er så enig! Og den er ikke tunglest! I tillegg til personskildringene er også miljøskildringene fantastiske. Skildringene av huset for eksempel gjør at jeg er inne i huset sammen med Buddenbrookene. Under måltidet som skildres i begynnelsen kjenner jeg matlukten...
Min helt blant hovedpersonene er nok Tony. Hun er bortskjemt og ufordragelig, men jammen er hun utsatt for et voldsomt press fra konvensjonene i det borgerlige miljøet der kjøpmannsdøtre "selges" inn i ekteskap for å styrke firmaets kapital. Er Mann litt opprørsk mot det borgerlige, patriarkalske samfunnet? Tony er jo faktisk den som gjennom alt som skjer greier seg, og egentlig kanskje burde vært overhode for handelshuset. Hun er villig til å gjøre alt for firmaet, inkludert å gifte seg med den mor og far foretrekker.
Thomas er den pliktoppfyllende sønnen som tar over firmaet etter far og farfar. Han har jo heller ikke noe reelt valg eller mulighet til å velge noe annet og går også rett inn i rollen som er forutbestemt for ham. Med dagens språk ville man kanskje kunne si at han blir utbrent? Også stakkars, stakkars Hanno, som ikke passer inn i sin tiltenkte rolle i det hele tatt, og hvis talent ikke verdsettes men tolkes som uttrykk for livsfjernhet og svakelighet. Alle personene har fått tildelt sine roller i dette samfunnet, og det koster hvis man ikke retter seg etter det som forventes. Samtidig gir det seg utslag i en veldig suverenitet i samfunnet, som Rose Marie også sier. Da det truer med å bryte ut revolusjon og det er uro i byen, spaserer konsulen rolig hjem mens han ergrer seg over at ingen har tent gassbelysningen...
Ellers gjorde jo noen fantastiske skildringer av dødsscener et sterkt inntrykk.
En av mine favorittbøker :)
Jaaaa - enda en bok jeg visste fra før at jeg må få lest. Men dette gjorde underverker med motivasjonen min - takk Rose-Marie! Huset Buddenbrook rykket litt nærmere lenestolen nå (d.v.s., først må den i hus, altså - men neste gang jeg kommer over den, får den få lov å bli med hjem).
Har forresten nylig lest at det er en kobling mellom Alexanders Kiellands Garman & Worse og Skipper Worse, og Manns "Buddenbrooks". Altså at Mann var inspirert av Kiellands verk da han skrev sin krønike om et handelshus gjennom flere slektsledd?
Så bra! ;-)
Ja, Per Qvale nevner i etterordet at det er klare paralleller mellom disse bøkene. De beskriver på mange måter det samme. Nye tider, nye strømninger i samfunnet, omkalfatringer av tidligere vedtatte "sannheter" etc.
...og de to Kielland-bøkene har jeg i huset, så da går det jo an å lese dem om igjen først - for det er VELDIG lenge siden sist... ;-)
Etter å ha lest Buddenbrooks ble jeg også veldig nysgjerrig på å finne ut på hvilken måte Thomas Mann ble inspirert av Garman og Worse. Så nå har jeg lest den også. Jo da, her er det klare paralleller, men "Buddenbrooks" er en "større" bok litterært, språklig og innholdsmessig.Nå er jo Buddenbrooks mer enn dobbelt så tykk og dermed innholdsmessig en mye mer omfattende og dyptgående bok en G og Worse. Men jeg koste meg virkelig med boken og livet i handelshuset på vestlandet. Jeg bør vel finne fram Skipper Worse også etter mange glemte år i bokhyllen. God lesning!
Da skulle du i alle fall komme i den rette tids-stemningen! ;-)
Ja - kanskje en smart måte å "snike seg innpå" Thomas Mann på... Lese det han må ha lest før han skrev sin bok...
Jeg tror like fullt at Thomas Mann sin bok er mer fantastisk enn disse norske bøkene, jeg da. ;-)
Å, men Alexander Kielland står veldig høyt i kurs hos meg, altså, så "trø ikkje Kiellanden min for nære", Rose-Marie! Kan de ikke få lov å være fantastiske både Mann og Kielland, da? ;-D
Nå holder jeg på med bind I av III av Selma Lagerlöfs erindringer om og fra Mårbacka - men etterpå så kanskje jeg rett og slett må fiske Kiellands samlede frem fra hyllen, bare for å trøste ham med at han er like bra som Mann for meg? Stakkars, stakkars Alex'en... Thomas skal nok få sin sjanse, han også - men først: Kielland! Trur eg... :-)
Nå ligger Buddenbrooks klar hos meg også, en gammel utgave fra en hel serie bøker kjøpt på loppemarked. Hvis språket viser seg å være for tungt og gammelmodig får jeg anskaffe meg den siste utgaven
Jeg har ikke lest den enda...men jeg fikk den med meg fra biblioteket for lenge siden (kr.5 "gir" de bort bøkene for som de skal kvitte seg med av en eller annen grunn); jeg har sett serien som gikk på TV, var bra den... (Jeg prøver å unngå å kjøpe bøker nå for jeg har mindre veggplass enn tidligere...men en del blir det fortsatt fra Bokklubben, de man ikke kan vente på fra biblioteket...f.eks Verdensmestrene var den siste kjøpte nå.)
Jo, breiare, men Thomas Mann ville neppe ha komme dit utan å ha studert Kielland ...
Eg har boka liggjande halvlesen på tysk, og skal ta ho fram att no. Inntil vidare sluttar eg meg til karakteristikken din!
Spoiler!
Enig i at familiens "fall" viser at det finnes og bør finnes andre verdier i menneskers liv enn de økonomiske, og at det kanskje er ett av de overordnede temaene i teksten. Thomas gjemmer seg jo nesten for å lese filosofi, og har bare forakt til overs for sin sønns musisering. Men viser egentlig boka åndens seier over det materielle? Kunstnersjelene Christian og Hanno går jo under? Slik sett blir jo boka ganske pessimistisk på disse verdienes vegne.
Jeg tror at det i tillegg var viktig for Mann å gi et bilde av det knallharde "rollespillet" man bedrev i disse kretser også, og ikke minst satte boken søkelys på kvinnens stilling. Det er tross alt den knalltøffe Tony, som ikke er musikalsk og ikke kan salmetekstene, som berger seg.
Ja, ikke sant!!! Er for øvrig imponert over at du leser denne boka på tysk! ;-)
Takk for fint innlegg! Dette er en av bøkene jeg ikke har fullført... så jeg får legge den fram på nattbordet igjen. Kom meg gjennom Doktor Faustus for lenge siden - den tok sin tid, men det var et flott verk. Og så hadde vi Tonio Kröger på pensum på tysk - husker at jeg likte den. Kan ikke huske at det var snakk om noen biografiske linker der, men det er jo ikke usannsynlig når navnene her ligner. Der var temaet motsetningen mellom nord og sør, "kaldblodig" og "varmblodig" - så vidt jeg minnes. Men jeg har altså lagt fra meg Buddenbrocks selv om jeg leste den på norsk. Takk til bokelskere for stadig nye inspirasjoner :-)
Sist sett
