Bokelskere.no

Dette var tynne saker. Ironien som var morsom til å begynne ble etter hvert irriterende, og historien var likegyldig.

Bra dette ikke er den første boka jeg har lest av Roy Jacobsen. Jeg vet heldigvis at han kan mye bedre enn det her!

Ja, dette var ei skuffende bok, fort lest og dessverre fort glemt.
Han har heldigvis skrevet mange andre bøker som er knakende gode, med flotte skildringer til stor glede for bokelskere.

Enig i at denne metaromanen ikke er Jacobsens beste. Det er imidlertid viktig å lese boka i lys av tidsånden på begynnelsen av 90-åra da "rettroende" 70- og 80-tallsforfattere la ned sine politiske sverd og begynte å skrive om hverdagslige og introverte ting. Slik sett kan hele boka sees på som en god satire over samtidens litteratur, ja over en hel generasjons oppgjør med seg selv og sine idealer.

Jeg synes også at forfatteren lykkes i å lage et troverdig spenn mellom den fiktive og den "virkelige" romanens verden. Boka var fornøyelig lesning, til tider på høyde med både Loe og Askildsen, men jeg er enig i at både Seierherrene, Grenser, Frost, Hoggerne og Vidunderbarn har større dybde og et rikere språk. Dessuten har jeg problemer med fortellinger der ikke alle alle parallellhistoriene knyttes opp til et hele. Her ble det rett og sett for mange løse tråder som til slutt bare ble hengende å slenge. Men gud som den mannen kan skrive!

Tja, jeg synes kanskje du er litt snill med Jacobsen her ;o)
Men OK, boka hadde noen positive elementer - bl.a. det satiriske syntes jeg fungerte bra til å begynne med, men det holdt ikke til mål. Jeg vurderte boka til en treer. Til slutt satt jeg med en følelse av at dette hadde vært en skriveøvelse og et eksperiment som ikke hadde lyktes helt. Da blir skuffelsen kanskje også større når jeg vet at en forfatter som Roy Jacobsen på sitt beste virkelig er blant "de beste". Og han har heldigvis mange andre bøker som vi kan nyte!