Har lest oversettelsen til Arthur O. Sandved på nb.no, og hva skal man si? Her er det mye svik som fører til fall, barske krigsmenn, en svak konge og onde (Jeanne) eller endimensjonale (Margaret)kvinner. Det fartes inn og ut av scenen, gjerne akkompagnert av trommer og fanfarer... Muligens har jeg gått glipp av noen "subtleties" her...
Ble litt letta da jeg leste oversetterens etterord der det står at man er litt i tvil om det er Shakespeare som har skrevet dette, evt i samarbeid med noen andre. Likte Sandveds språk sjøl om jeg ikke har sammenligna med originalen. Høydepunktet for meg i stykket, er scene 5, 6, og 7 i fjerde akt (Talbot og sønnen). Her vises det mesterskap i skildringen av de to og forholdet mellom dem, og språket og språkbildene er nydelige!
Ble inspirert til en annen leseopplevelse også i forbindelse med denne scenen og leste om igjen kvadet "Sønnetapet" i Egil Skallagrimssons saga. Praktfullt!
Gleder meg til å lese del to og tre som oversetteren i etterordet lover mer av.
Viser 7 svar.
Skal lese Talbotscenen på nytt, denne gang på engelsk, husker at jeg tenkte når jeg leste denne scenen at "takk og lov - her er det litt lengde på diktningen, og ikke korte meningsutvekslinger".
Rosekrigen er for meg et uttrykk jeg overhodet ikke har noe forhold til, det ble ikke spesielt lyssatt på Ole Vig vgs, men opptakten til konflikten mellom husene Lancaster og York minner litt om et dårlig ekteskap der kommunikasjonen ikke er så bra. Det at de gjensidig beskylder hverandre for utydelighet og unnfallenhet i det å komme Talbot til unnsetning, viser jo bare at dårlig kommunikasjon kan ha de dystreste konsekvenser.
Likte sammenligningen din med et dårlig ekteskap :) Leste meg faktisk litt opp på rosekrigene i går kveld for å ha litt oversikt over bakgrunnen og jeg har også tenkt å lese om igjen Talbot-scenen i den engelske versjonen.
Jeg er enig med både deg, Karamella, og Johan i at dette stykket absolutt ikke er en av mine Shakespeare-favoritter så lang, spesielt ikke etter første gjennomlesning. Til det er det for fragmentarisk i oppbygning og språklig ujevnt (dette kan nok, som du påpeker, attribueres til at Shakespeare trolig bare skrev deler av skuespillet selv).
Har nå lest både originalversjonen og Arthur O. Sandveds gjendiktning, og etter litt ettertanke ser jeg likevel at stykket har noen kvaliteter jeg likte;
Det var interessant å lese Shakespeares versjon av opptakten til rosekrigene; vi får vite mer om denne maktkampen i de neste stykkene om Henry VI.
Jeg ble, som deg, svært begeistret over fjerde akt, scene 5-7. Dialogen mellom Talbot og sønnen og Talbots senere enetale over sønnens lik, var både gripende og etter mitt syn et språklig mesterverk; rytmen og rimene var formidable. Leste originalversjonen først og kunne med glede konstatere at Sandveds gjendiktning var svært god. Nettopp blant annet disse scenene er det de lærde mener er skrevet av diktermesteren selv.
Nå var vel ikke den godeste Shakespeare akkurat kjent som en kvinnesaksmann, så portretteringen av Margaret og Jeanne d’Arc kom ikke som noen overraskelse (selv om Shakespeare vekker d’Arc, som har vært død i 20 år, til live og tegner henne som en hore og en heks). Siden jeg til tider er svak for vulgariteter – trønder, som jeg er -, setter jeg pris på det fiffige ordspillet forfatteren bruker når han titulerer d’Arc som Joan la Pucelle (pike eller hore) ;)
Er også en stor beundrer av Shakespeares bruk av andre kilder, det være seg for eksempel historiske skikkelser, Bibelen, (greske) myter eller Odysseen.
Jeg kvier meg for å kaste terningen, slik Johan gjør, ser heller fram mot de to neste skuespillene om kong Henrik VI, som visstnok skal være noen av høydepunktene i den store Shakespeares forfatterskap.
Fint at du har sammenlignet tekstene og "går god for" Sandveds gjendiktning. Jeg kommer til å lese de to neste tekstene på norsk også, og så evt sammenligne her og der med den engelske teksten. Det har rett og slett litt med kapasitet å gjøre, det tar veldig mye lengre tid for meg å lese de engelske tekstene.
Etter å ha lest litt bakgrunn om rosekrigene, ser det ut som at den godeste Margaret hadde en ganske aktiv finger med i utviklingen av spillet. Skal bli interessant å se hvordan vår venn Shakespeare behandler henne framover, selv om han selvfølgelig begår en kunstnerisk bearbeidelse av historien. Tenkte ikke over at han hadde gjenoppvekt Pucelle for formålet sitt i part 1! og som medtrønder skjønner jeg hva du mener med smått vulgær humor :) Har lest Hamlet og A Midsumer Night's Dream tidligere, og særlig sistnevnte åpner for å gi trøndersk kofferttenkning fritt spillerom så vidt jeg husker.
Kunne tenke meg å bestille noe sekundærlitteratur etterhvert. Har du noe å anbefale?
He he ;) Her er det mye å sette tenna i! Gleder meg til fortsettelsen!
Her kommer ei liste over sekundærlitteratur (og nogo attått). Dette er bøker jeg enten har lest eller planlegger å lese:
- Jonathan Bate: The Genius of Shakespeare
- Andrew Dickson: The rough guide to Shakespeare
- Thomas Delise: The Ultimate Shakespeare Quiz Book
- Marcia Williams: Mr William Shakespeare´s plays
- Peter Chrisp: Velkommen til Shakespeares teater (for barn)
- Peter Ackroyd: A Brief Guide to William Shakespeare
- Catherine Alexander: Shakespeare. The life, the works, the treasures
- Marcia Williams: Bravo, Mr. William Shakespeare
- Marcia Williams: Mr. William Shakespeare’s plays (tegneserieversjoner av noen av stykkene, det finnes mange bøker i denne serien)
Samme opplevelsen hos meg. Ble ferdig i går kveld, og var vel ikke direkte imponert. Har lest samme versjon som deg, og dette var mitt første historiske skuespill over hodet. Jeg syntes at skuespillet var platt og åpenbart skrevet for en patriotisk almue. En sterk toer på terningen.
Sist sett
