Bokelskere.no

Elias Rukla er en middelaldrende, lett alkoholisert lektor ved Fagerborg videregående skole. Ekteskapet med den en gang så vakre Eva Linde er ikke hva det en gang var.

Rukla underviser klassen sin i Ibsens "Vildanden". Foran seg har han en fullstendig uinteressert skoleklasse. De gidder ikke en gang å hilse når han kommer inn i klasserommet. Rukla provoseres over at klassen reduserer ham fra å være et medlem av åndseliten, de som virkelig har forstått saker og ting, til en totalt uinteressant grå eminense.

En bagatell som at Rukla ikke klarer å slå opp paraplyen sin ute i skolegården, utløser et sinne hos ham som får ham til å miste fullstendig kontrollen over seg selv, og dermed forsvinner siste rest av hans verdighet.

Denne boka er vanvittig god! Det kan trekkes paralleller til samfunnsutviklingen for øvrig, hvor det er slutt på at de virkelig store spørsmålene blir gjenstand for diskusjoner. I stedet er vi blitt et pludre- og kosepratete samfunn. Dersom noen virkelig har noe stort på hjertet, møtes vedkommende som regel med latter. En tankevekkende bok som ikke bare handler om Elias og hans lærergjerning, men også om hans forhold til den vakre Eva Linde, kvinnen han "overtok" etter sin beste kamerat, som flyktet ut av ekteskapet med henne og dro til USA. Men på tross av at Elias Rukla og Eva Linde har vært gift i en årrekke, har han aldri egentlig kommet henne nær.

For øvrig leser Kai Remlov glitrende! Man merker raseriet hans - helt i tråd med forfatterens egen "stemme". Det er tre år siden sist jeg leste boka, og nå som jeg har lest den om igjen, konkluderer jeg med at den er enda bedre enn slik jeg husker den! Solstad er her helt på høyde både med Strindberg og Ibsen!

Terningkast seks.

Jeg leste denne boken nå, det er den første jeg leser av Dag Solstad. Jeg likte den godt, selv om de lange setningene kan gjøre den litt tung å lese til tider. Jeg skjønner jo at det er for å vise Elias Ruklas lange tankebaner, men.

Temaet om tilværelsens letthet var den beste delen av boka synes jeg (mot siste del av boken).

Derimot synes jeg slutten kom som et antiklimaks, hadde ventet noe mer. Det er som om det mangler et kapittel? Noen som skjønner og kan forklare meg slutten?

Elias Rukla er en sympatisk fyr, skjønner godt at han dælja paraplyen sin i fillebiter. Nok er nok. Og det han sier om at han ikke greier å skjønne det som opptar folk i aviser og tv, den uforståelige fascinasjonen for kjendiser og fjas og berømmelse, at "det offentlige rom var opptatt" har ikke blitt noe mindre sant med åra. Dessuten er jo hele Hans Castorp-temaet fornøyelig, men litt vond lesning. God bok!

Jeg leste denne boka for noen år siden, og var litt forundret over at jeg ikke for lengst hadde lagt inn den omtalen jeg i sin tid laget om den. Nå skal boka gjenleses i en boksirkel jeg er med i, og jeg gleder meg!