Vanligvis foretrekker jeg å lese boka før jeg ser filmen, det er kjekt å leve seg inn i det som skjer uten å ha en annens visjon av hendelser, karakterer og setting i bakhodet.
Om jeg i tillegg til å lese boka også ser filmen, er det beste å vente en god stund før jeg setter meg ned foran skjermen. Det er lett å irritere seg over at favorittpassasjer er utelatt eller at hendelser eller karakterer er endret om jeg har boka for nært i minne. Min egen opplevelse av boka kan med andre ord ødelegge for filmopplevelsen. Nå drøyer jeg med å se The Road, siden jeg leste boka i sommer…
Noen ganger får jeg lyst til å lese bokversjonen etter å ha sett en film (f.eks Brokeback Mountain), da er det på samme måte: For meg er det viktig å ha lang nok distanse mellom lesing og film, slik at den ene visjonen ikke slår i hjel den andre.
Viser 3 svar.
Ingen tvil. Jeg leser alltid boka først. De får aldri plass til "alt" i en film. Når man har boka i bakhodet, forstår man mer av filmen, og det beste er jo hvis filmen er så godt laget at man kjenner seg igjen fra de bildene man så for seg da man leste boka!
Jeg er helt enig med AnjaE! Selv om jeg helst leser boka før filmen, kan det være situasjoner der en film gir meg lyst til å lese boka manuset er basert på. Jeg hadde for eksempel ikke hørt om boka til Bernhard Schlink før filmen "The Reader" kom.
Dessverre er det slik at jeg blir svært kritisk til filmatiseringer av bøker jeg har lest, og dette ødelegger på en måte filmopplevelsen. Selv om filmene basert på Millenium-triologien var spennende og gode, var bøkene langt bedre synes nå jeg.
Morsomt, jeg er også i midlertidig karantene når det gjelder å se filmen The Road. :-)
Sist sett
