Bokelskere.no

Min yndlingsroman av Gert Nygårdshaug. Den favner på en måte hele hans forfatterskap. Mystikken. Det sannsynlig usannsynlige. Drømmen om en bedre verden. Tankene om skjulte kulturers opprinnelse. Alt pakket inn i en nydelig og spennende fortelling som drives fram av Nygårdshaugs formsikre språk.

Jeg elsket denne boken. Nygårdshaugs allsidige fagbakgrunn kommer også klart fram synes jeg. For en bombe av en bok; stappfull av filosofi, visdom og undring. Dette er avgjort en av mine favoritter :)

Litt ambivalent når det gjelder denne boka. En herlig men samtidig merkelig fortelling om Atlantis med masser av rare uttrykk og fremmedord som kan gi enhver leser krøll på tunga.

Jan Fongen beskriver det veldig bra:"Det sannsynlige usannsynlige" og "Drømmen om en bedre verden".

Et eventyr som minner oss mennesker på hvor flinke vi er til å ødelegge det vi elsker, og som avslutning, den fortvilelse en person føler ved ikke å bli trodd.

Tror jeg må lese denne boka en gang til litt senere, altfor mektig til å få med seg alt etter første gangs lesning.

   "PANTA REI"

Jeg leser denne nå, og foreløbig er jeg skeptisk... Hadde superhøye forventninger, så kanskje det jobber mot meg. Men jeg synes språket er kjedelig, fylt med kvasifremmedord og merkelige formuleringer. Personer jeg ikke klarer å gjenkjenne noe i. Og hvorfor skal alt være så forbasket spesielt? Hvor mange heter egentlig Violon eller Sila for eksempel? Æsj, jeg ville virkelig like denne boka, men nå tvinger jeg meg gjennom sidene. Trodde Nygårdshaug skulle treffe meg rett i sjela. Skal prøve Mengele Zoo og håper, håper, håper han treffer meg med den...

Jeg syntes dette var en kjempebra bok! Den første av Nygårdshaug jeg leste, og det ga absolutt mersmak. Syns selv at språket klang fint sånn generelt sett, det eneste som trakk litt ned var disse såkalte "kvasifremmedordene" du nevner, de som dukket opp litt rundt omkring i større eller mindre doser. Det blir etter hvert irriterende å lese ord og uttrykk du ikke helt klarer å skjønne den fulle betydningen av. (f.eks. cyklotron - hva i alle dager det?) Og jeg er sikkert ikke alene om dette. Syns derfor at Nygårdshaug burde skrevet litt mer "enkelt" om de mer vanskelige begrepene. Men utenom det - en fantastisk historie. Jeg fikk ekstremt lyst til og ta en tur innom Atlantis og bare sitte ved elven og fiske røye :)

Jer er enig med deg i at dette er en fantastisk bok, også enig i at bruken av enkelte av fremmedordene skaper hodebry og er irriterende, Jeg blir nysgjerrig på ordet, jobber endel med å finne ut av det, og mister litt av tråden underveis. Jeg har lest en av bøkene om Fredrik Drum, men har stoppet opp i videre lesning av de neste, nettopp på grunn av GN sin bruk av ord jeg ikke kjenner betydningen av. Han bruker i den boka mye fransk, et språk jeg ikke kan, Mister sammenhengen der også. Men GN sine øvrige bøker har jeg lest med stor glede, med unntak av Nullpluss.

Prøv novellesamlingen : "Alkymisten". Den var mitt første møte med Nygårdshaug , et udelt positivt møte.

Vi oppfatter ting forskjellig og liker ulike uttrykksformer. Heldigvis. Tenk om vi alle hadde samme smak? Da ville butikkene gått tom for gauda.

Absolutt. Det er bra vi ikke er like alle sammen. Men det viser også hvor utrolig vanskelig det er å anmelde bøker for eksempel. Eller all kunst og kultur egentlig. For at en anmeldelse skal ha noe å si så må man egentlig kjenne anmelderen og vite hva slags "bagasje" han/hun kommer med... Og likevel blir det vanskelig... :)

Du har helt rett, Marianne. Det er en mengde faktorer som spiller inn på vårt inntrykk av en bok, forfatterens evne til å skape en språklig rytme du finner det naturlig å følge, forfatterens evne til å skrive om ting du er opptatt av og å skildre disse slik at du kjenner deg igjen, men særlig også din egen sinnstilstand når du leser, om du er sliten, hvor fort du leser, om du går glipp av noe i boka (det er en kjennsgjerning at vi går glipp av mange ord og setninger første gang vi leser en bok), hvilke forventninger du har til boka osv. Dette gjør at vi alle oppfatter det vi leser på ulike måter. Når en forfatter treffer tilstrekkelig mange av oss hjemme, er det jo nesten et mirakel! :)

Veldig fasinerende fortelling, men for meg kommer den ikke helt på høyde med Mengele Zoo. Jeg har Honningkrukken liggende på vent, men vet ikke helt om jeg har lyst til å begynne på den. Jeg liker forfatterens fantasifulle, kritiske og fabulerende historier og historiene om Drum er vel ikke helt i den kategorien? Kanskje lurere at jeg holder meg til annen krim?

Hvis du liker Nygårdshaugs språk og litt underfundige tilnærming til mystikk, vitenskap og kanskje særlig mat og vin på, så ville jeg absolutt gitt krimen hans en sjanse. Fabulerende er den i høyeste grad. Og det er jo ikke store boka. :)

Flott at vi kan være enige, castro. Synd at vi ikke fikk oppleve forfatteren live for et par dager siden. Vel, det kommer vel nye anledninger. Vi får hygge oss med gode leserminner om krystallklart vann og røyefiske så lenge ...