Jadda! Endelig en bok som svinger, som utbroderer og som bobler fra Lars Saabye Christensen igjen :) Hvilken karakter Bernard Hval er ! Så utrolige mange nye ord med snert og klør i som jeg har lært i løpet av disse 562 sidene... Her er passasjer som kan leses omigjen og omigjen, anbefalt lest en gang er det iallefall.
Viser 4 svar.
Er godt igang med boka, og her svinger det. Flotte beskrivelser av sære personligheter. Vanvittig bra setninger, sånn at jeg bare må lese de flere ganger.
Ja, eg kan så absolutt vere (delvis, i alle fall) einig når det gjeld det språklege nivået i boka, men for min del stoppar det der. Ved språket, altså. Heilskapleg sett fell boka meir igjennom, synest eg. Eit interessant trekk ved romanen er alle feila i uttrykk på latin (og fransk), som "Si vis pacum, para bellum" (s. 166), "Festivita lente" (s. 228), "Qousque tandem" (s. 331) og "une chambre á coucher" (s. 327): Har forfattaren skrive dei slik for å vise at Bernhard Hval så langt frå er nokon dux?
Hm, om det er min glede over å igjen lese en god historie fra forfatterens hånd som gjør meg blind eller om det rett og slett er mine manglende latinkunnskaper..se det aner jeg ikke. Likefullt ble det en deilig leseopplevelse. Men jammen passer det godt inn i det bildet jeg dannet meg av Bernard Hval, - tvangsmessig tilnærming til noe og mer slepphendt happy-go-lucky med annet. Kampen for å godkjent, ønsket om å briljere selv om han mer enn annet trengte usynlighet. Lett gjenkjennelig for mange det :) Tror du har helt rett jeg, Kjell!
Då satsar vi på at Lars Saabye Christensen veit kva han skriv. For han skriv jo godt, og då passar latinfeila inn. Dersom dette er rett tolking, går forfattaren i Holbergs fotspor - Per Degn i "Erasmus Montanus" snakkar jo tull når han prøver seg på latin. Elles sluttar eg meg til vurderinga di av hovudpersonen.
Sist sett
