Adam Walker er litteraturstudent i USA på slutten av 60-tallet. På en fest støter han helt tilfeldig på en fransk gjesteprofessor ved navn Rudolf Born og hans umælende samboer Margot. Under samtalen får han et tilbud han strengt tatt ikke kan avslå: penger til å starte et eget litterært tidsskrift.
Etter å ha kommet seg over den første forbauselsen og mistenksomheten, slår Adam til. Men hvem er egentlig denne mannen? Hvorfor kommer han fra "det store intet" og tilbyr ham - en ung, i utgangspunktet nokså ubetydelig 20-åring - en haug med penger han mest sannsynlig kommer til å tape?
Møtet med Rudolf og Margot skal komme til å endre Adams liv fullstendig! I typisk Paul Auster-stil ledes han nemlig gjennom en rekke av tilfeldigheter, som til syvende og siste bestemmer hvilken retning livet hans skal komme til å få. Og underveis er det rystende historier som fortelles! Handlingen foregår over en periode på 40 år, og avsløringene som kommer stykkevis og delt, holdt meg som leser i åndeløs spenning helt til siste side. Underveis er vi innom både New York, Paris og London, og helt til slutt på en karibisk øy ..
Boka er bygget opp på en veldig spesiell måte. I begynnelsen er det Adam Walker selv som er jeg-personen. Etter hvert fortelles Adams historie i form av et brev eller en historie til en tidligere studiekamerat av Adam - i tredjeperson, presens. Og i sluttfasen av boka opereres det med tredjeperson, preteritum. Samtidig veksles det mellom tre ulike fortellerstemmer ... Forvirret? Ikke det minste hvis man utelukkende tenker på forteller-stilene. Men ja hvis man tenker på innholdet i boka. For hva er sant og hva er fiksjon?
Dette er en høyst besynderlig bok i ekte Paul Auster-stil! Og jeg elsket boka! Nå forstår jeg også svært godt sitatet på smussomslaget om at man får lyst til å lese den om igjen når siste side er vendt. For jeg er der selv! Skjønt hvis jeg snart skal gå i gang med mer Auster, tror jeg det må bli gjenlesing av "Sjansespill" og "Levitian", som i tillegg til "Moon Palace" er Austers aller beste bøker etter min mening. "Moon Palace" gjenleste jeg for 2-3 år siden, mens det nå er 13-14 år siden jeg leste de andre. Jeg har for øvrig aldri helt skjønt andres fascinasjon for "New York-trilologien". Det er kanskje den Auster-boka jeg har likt dårligst.
"Usynlig" er en spennende bok, som jeg ikke hadde lyst til å legge fra meg under lesingen. Ulike omstendigheter har like fullt ført til at jeg brukte noen dager på denne nokså tynne boka, og det tror jeg faktisk var like greit. For mange av sekvensene i boka krever faktisk en god del av leseren, og det var fint å få litt tid til å dvele over disse før jeg gjøv løs på resten! Språket Auster bruker er nokså enkelt, og han opererer ikke med de helt store faktene når han skriver. Dette harmonerer godt med historiene han forteller, som sannelig er avanserte nok! Dette er en bok jeg anbefaler på det varmeste!
Terningkast seks!
Viser 11 svar.
Du verden så mange bøker jeg har som jeg skulle ha lest, ser jeg har lagt inn denne 27/09/2010, og Sunset Park av samme forfatter har jeg lagt inn 21/05/2012 - ikke lest noe av han jeg. Nå skal jeg sette opp denne på prioriteringslisten...skumleste bare din fyldige omtale foreløpig...
Det blir en sekser her også! Leste Invisible i sommer, Moon Palace før det og The Invention of Solitude før det igjen. Fabelaktige bøker. Og som dere skjønner, er jeg helt hekta på Auster for tida. Nå gleder jeg meg bare til Winter Journal kommer ut (i neste måned). Allerede forhåndsbestilt for automatisk nedlasting på min kjære Kindle så snart den er klar. Har ikke lest Auster på norsk enda, men kan ikke fri meg fra hans fabelaktige fortellerstemme på originalspråket.
Jeg er snart ferdig med Winter Journal! Gled deg sier jeg bare!
Paul Austers nyeste bok "Vinteropptegnelser" (Winter Journal) kom på fredag i forrige uke. Jeg kjøpte den sporenstreks, og er i gang med å lese nå. Løp og kjøp! ;-)
Jeg er snart ferdig med den på amerikansk. Den er ikke noe vanskelig å lese på originalspråket. Utrolig fengende, klarer nesten ikke legge den fra meg!
Har lyst å lese denne boken. Vurderer å høre den på lydbok, men har inntrykk av at det er en bok som krever en del av leseren og derfor er bedre egnet til lesing enn lytting? Hva tror du/dere?
Jeg tror du har rett. Jeg tror ikke en lydbok her hadde passet for meg. Historien er jo ganske sammensatt. Jeg personlig har behov for visualisering og å bestemme tempoet selv. Her må en kanskje stoppe opp og fordøye ting, uten at dette er sagt som skremsel for at boka er for "tung". Det er grei lesing i så måte.
Jeg har også lest denne nettop. (Tips: Se de andre diskusjonene om denne boka, hadde vært kjekt om innleggene var samlet.) Auster er en herlig og spennende forfatter, som har uventede utspill. Det er utrolig spennende og spesielt at historien har tre "stemmer", og det går veldig greit å skille dem. Men som det sies her, hva er sannhet og hva er fiksjon? Jeg har lest iallfall ei bok tidligere, er ikke sikker på tittlen, tror det er "Brooklynsk dårskap", om en ung student som blir bedt om å skrive en biografi om en eldre, eksentrisk herre. Veldig fengslende og spesiell. Auster anbefales!
Eg har nyleg lese denne boka, mi første Paul Auster- bok. Skjønar ikkje at eg ikkje har oppdaga denne forfattaren før! Er imponert, ikkje berre over historia, men også over måten den er fortald på. At hovudpersonen Walker går frå å skrive historia si først i 1. person, så i 2. person og til sist i 3. person er eit interessant grep. Velkomponert, fengslande bok med gode karakterbeskrivingar. Skal leser meir Paul Auster!
Sist sett
