Denne måten å tenke på gjelder mye mer enn bare ’muslimer versus kristne’ . . . .
Den hevdvunne måten å betrakte verden på, blir utfordret av marxismen. Marxister tar i praksis til orde for at man skal ha et mer fleksibelt forhold til sannhet. .. .. ..
... man nøyer seg ikke med å avgjøre om utsagn er faktisk korrekte eller ikke, man må ta stilling til om de er politisk korrekte, om de vil fremme de ’riktige’ holdninger.
Resultatet er at kun meninger som harmonerer med marxismens politiske visjoner, er å betrakte som korrekte, og derfor akseptable.
Det politisk korrekte krever ikke noen begrunnelse, det krever bare makt.