Bokelskere.no

Bok jeg er flau over å ha lest? Så morsomt spørsmål!!! Skal vi se... skal vi se... hmmm... tja... - Nei, det har jeg visst så til de grader fortrengt! Men jeg husker en episode i min grønne ungdom, da jeg hadde lånt en nyutkommet Faldbakken-roman på biblioteket, og satt og leste den på toget til Oslo. Så satte det seg en kar på plassen ved siden av meg - og begynte å konversere meg der jeg satt med nesen ned i boken. Og akkurat hadde oppdaget at den boken (jeg husker ikke tittelen) var spekket med erotiske fantasier om hva hovedpersonen gjorde eller ville gjøre med kona si mellom laknene. "Hva leser du?" spurte sidemannen. Jeg løy på meg en "trygg" tittel. Hvorpå fyren interessert rakte ut hånden for å ta boken nærmere i øyesyn. Dette er så lenge siden at nabokupeen var røykekupé - og intermessoet ble avrundet ved at jeg flyktet rødmende inn i tåkehavet på den andre siden av svingdøren, for å unngå dobbelteksponering av min kombinerte løgn og skam.

Jeg er sluttet å rødme nå, heldigvis.

He-he ... Jeg må nå smile her jeg sitter! Det minner meg om en episode på bussen for to-tre år siden, hvor jeg satt med nesa nedi boka "Mandelen" av Nedjma - en utrolig vakker bok om en ung muslimsk kvinnes seksuelle oppvåkning og med dertil hørende detaljer .... Og plutselig ble jeg var at mannen ved siden av meg satt og leste nærmest over skulderen min ... Det er vel unødvendig å si at jeg rødmet - tross godt voksen alder ... Jeg er for øvrig ikke det minste flau over Å HA LEST denne boka! Det er faktisk veldig sannsynlig at jeg kommer til å lese den igjen en eller annen gang!

For øvrig ser jeg at mange har tolket problemstillingen jeg har reist som at man ble flau mens man leste en eller annen bok. Jeg tenkte vel mer på om noen var flau over å være bekjent med å ha lest en spesiell bok, fordi den i ettertid fremstår som veldig, veldig dårlig ... ;-)

Skjønte hva du etterlyste, Rose-Marie - men klarte ikke å komme på noe i den kategorien. Skyldes vel enten at jeg er så flau at jeg har fortrengt hva jeg har lest, eller at jeg besitter en så velutviklet skamfølelse at jeg instinktivt styrer unna før jeg får lest slike potensielt "flaue bøker"....

Kan se for meg din buss-opplevelse! :-D

Utrolig morsom historie! Jeg elsker denne muntre formen for uhøytidlig selvironi, den minner meg forøvrig om Yan Friis og Finn Bjelkes elleville drodling i "Herreavdelingen".

Takk, takk - nå begynner jeg altså nesten å rødme over disse rosende ord. Herreavdelingen er bra - men best når Ingrid Bjørnov er på besøk! Men ÅÅÅ så flau jeg var den gangen....