Bokelskere.no

Leser denne nå, (etter tips herfra selvsagt, takker for tips)...fascinerende lesing, fantastisk språklig...sannelig ikke rart Cela fikk Nobel pris i litteratur. (For noen litterære kontraster: Jeg pliktleser/lytter Drømmehjerte - Cecilia Samartin også for tiden, da har jeg "pliktlest" to av henne, så jeg føler jeg har uttalerett, he,he...det blir nok med de to...nok er nok, men Cela kan jeg tenke meg å lese mer av, det er en nytelse.)

Å! Denne fikk jeg i posten her om dagen fra et antikvariat. Og jeg gleder meg til å lese den! Jeg er fan av litteratur med velformulerte setninger! Jeg nyter perfekte setninger rett og slett! ;-)

Ja, nettopp, er spent på hva du synes om den...så kan du sammenligne med den andre jeg nevnte...."klasseforskjell". På de få sidene jeg har lest til nå, har jeg funnet så mye man kan dvele ved og sitere, og så temaet da...spennende. (Hadde vært interessant med denne i Lesesirkelen vår, men den blir vel vanskelig å få tak i, lånte den på biblioteket jeg...og ingen ventetid på denne kvalitetsromanen...rart, andre som jeg mener ikke fortjener det da, har lange ventekøer, men vår litterære smak som all annen "smak" er forskjellig; så man burde vel ikke undres)

Her er min bokomtale:

Denne boka kom jeg ved en tilfeldighet over fordi jeg holder på med å lese meg opp på litteratur skrevet av Nobelprisvinnere. Da jeg forsøkte å google på forfatteren, fant jeg overraskende nok svært lite om ham. Jeg er derfor i det alt vesentlige nødt til å nøye meg med den informasjonen som står på smussomslaget til boka "Pascual Duartes familie". Det er for øvrig også vanskelig å få tak i bøkene hans på norsk idet de for lengst er utsolgt fra forlagene. Mitt eksemplar av denne boka var jeg så heldig å få tak i via et antikvariat.

Cela ble født i 1916 og døde i 2002. Han er spansk og mottok Nobels litteraturpris i 1989. Jeg har kun klart å finne to andre bøker som er oversatt til norsk; "Bikuben" og "Masurka for to døde". Den mest kjente av Celas verker er visstnok "Pascual Duartes familie". Da boka skulle utgis i Spania i 1942, ble den stanset i sensuren. Man fant nemlig innholdet støtende. Jeg har ikke klart å finne ut når den ble tillatt utgitt igjen i Spania. Forfatteren har bak seg en rekke romaner, novellesamlinger, dikt, reisebøker, memoarer, essayistikk, litteraturhistoriske studier m.m. Han var dessuten i en periode tidsskriftredaktør og det sies at han har hatt betydelig innflytelse på den siste mannsalders spanske åndsliv. Da må jeg si at det er et paradoks at så lite er oversatt til norsk!

Så hva handler denne boka egentlig om? Vi treffer Pascual Duarte mens han sitter på dødscellen, dømt for flere mord. Pascual er en enkel bonde, og i form av bekjennelser forteller han om sitt sørgelige liv. Det meste av handlingen finner sted på landsbygda, men tidvis er han også i Madrid. Oppveksten hans var alt annet enn lykkelig, og etter hvert skulle han komme til å hate sin mor så intenst at dette fikk fatale konsekvenser for dem begge. Vekselsvis forteller han med ømhet om kjærligheten til sin første kone Lola og deres barn, som aldri fikk vokse opp, og deretter nesten uberørt om de meste bestialske handlinger han har begått, som om de egentlig ikke angikk ham. Og det er nok denne vekselvirkningen som i sin tid ble funnet så støtende at boka ble stoppet i sensuren.

Fortellerstilen er gjennomført svulstig - faktisk så gjennomført at jeg ikke et øyeblikk ville falle for fristelsen å kalle dette plattheter eller klisjéer. For gjennom dette fortellergrepet tegnes nettopp bildet av fortelleren og jeg-personen Pascual Duarte, og dette sier mye om hvem han er - nemlig en fyr som nok helst hadde sett at han var mer bemerkelsesverdig enn det som ble ham til del i hans nokså enkle liv tross alt. Fortellerstilen gir det hele nesten et surrealistisk preg. Sånn sett har romanen en del til felles med en annen bok av en helt annen forfatter som jeg leste for 2-3 år siden - "Jeg har betjent kongen av England" av Bohumil Hrabal.

Alt i alt er dette først og fremst en morsom og veldig annerledes bok. Den er ikke på noen måte så sjokkerende som den må ha fortonet seg i 1942. Fordi den er så gjennomført i skrivestilen som den er, noe jeg faktisk fornøyet meg mye med underveis, synes jeg boka fortjener terningkast fem.

Helt til slutt tar jeg med forfatterens dedikasjon:

"Denne utgave er tilegnet mine fiender, som har vært meg til slik hjelp i min karriere."

Der fikk jeg oppfrisket denne litt ja...har lest mange, mange bøker etter den..så jeg husket den ikke så umiddelbart, men den var jo ganske spesiell..intens på en måte, mørk og dyster. Bra skrevet igjen Rose-Marie.

Artig at du har funnet ei bok av denne forfatteren, flott omtale som vanlig fra deg :) Det var da en finurlig dedikasjon han hadde.

Jeg fant min første bok av Cela på mandag faktisk og det er "Bikuben". Må si det er litt morsomt å lete opp og finne noen av de "glemte" bøkene av de "glemte" Nobelprisvinnerne. Det blir det nok ikke lenge til jeg starter på den.

Det hadde vært artig om du skriver noen ord om "Bikuben" når du har lest den - så vet jeg om jeg bør bruke masse energi på å få tak i den! ;-)

Har nå lest "Bikuben" og har lagt inn en liten kommentar.

Forklaringen ligger nok i at denne boka er vel smal. Dessuten ante jeg ikke selv at den eksisterte en gang ... ikke før jeg tok opp dette med ukjente Nobelprisvinnere på en diskusjonstråd her.

I utgangspunktet tenker også jeg at den blir litt vanskelig å få tak i. På den annen side: ingen utlånskø = god tilgjengelighet. ;-)

Ja, den er nok smal...he,he. Ferdig med den nå, en litt merkelig sak faktisk, blir ikke helt klok på den; men jeg velger å tolke den mest symbolsk...tatt i betraktning året den er skrevet i og omstendighetene i Spania da; er nok mye man kan si både om språk og innhold her, og man ser jo klare linjer til den voldelige realisme i litteraturen som vokste frem også i USA som mønster av den mørke realismen Cela var foregangsmann for ("tremendismo"), hovedpersonen er etter min mening en model på eksistensialismens vekt på "we are our choices"...(selv om protagonisten selv mente det var den onde skjebne)

Den Nobelprisvinner-tråden din var genial, meget nyttig...mye jeg skal repetere av disse vinnerne, eller lese for første gang, som med Cela. Sjekket boken hans, den er visst å finne i rimelig utgave, i hvert fall på engelsk her . (For de som ikke kan original-språket da, og det gjelder for meg)