Ei venninne sa til meg at Señor Peregrino var så bra, og tilfeldigvis hadde moren min den i bokhylla, så jeg tenkte "Hvorfor ikke?".
Og nå er jeg litt flau, fordi den boka er så ikke meg. Jeg hører på metal og går med svarte klær og kan ikke fordra rosemalte fortellinger, og så leser jeg den boka der som er så klisjéaktig og enkel og happy ending... En liten identitetsglipp, nesten. :p
Viser 1 svar.
He,he...ja man kan si det slik...enig i din bedømmelse av romanen; selv "pliktleste" jeg den nylig - nysgjerrig fordi så mange leser og liker denne forfatterens romaner; og fordi jeg ikke liker å bedømme (dømme) en roman eller forfatter uten egen "dokumentasjon".