kari bråten som svar til Rosa99 :
14:20, 18. august 2010 Diskusjon: Sjur Atle Furali om Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill av Lawrence Hill
Hei, Rose-Marie! Takk for et flott motinnlegg til SAFs arrogante omtale. Du får en stjerne for det.
Jeg er også enig i at enkelt språk og lite bruk av metaforer ikke er ensbetydende med kiosklitteratur. (I alle fall etter mine definisjoner på kiosklitteratur.)
Men jeg er ikke enig i at det enkle språket skaper distanse til det vonde. Tvert i mot syns jeg det er med på å forsterke smerten og avmakten som preger historien. Det er med på å underbygge karakterens troverdighet. Noen ganger er det det som forblir usagt som er det viktigste budskapet.
Jeg syns boka er god. Jeg kunne godt tenke meg å høre den på lydbok neste gang. (Gisken Armand hadde passet bra ...)
Viser 3 svar.
Rosa99 som svar til kari bråten :
14:29, 18. august 2010 Diskusjon: Sjur Atle Furali om Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill av Lawrence Hill
;-) Jeg ble veldig berørt av denne boka selv! Tror jeg egentlig formulerte meg litt upresist når det gjaldt enkelt språk og distanse. I bakhodet hadde jeg en tanke om at når en forfatter mesker seg i lidelsene, strør om seg med svulstigheter og platte metaforer, så virker det kanskje umiddelbart som mye mer "levende" og "nært". Men trer man noen skritt tilbake og betrakter teksten, så oppdager man at platthetene står i kø. Litt sånn hadde jeg det f.eks. i forhold til Samartins "Senor Peregrino".
Jeg er selvfølgelig enig med deg!
Sjur Atle Furali som svar til Rosa99 :
23:00, 22. november 2010* Diskusjon: Sjur Atle Furali om Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill av Lawrence Hill
Nå er det legne siden jeg har vært inne her, og enda lenger siden jeg hadde den omtalte boken i mitt eie. Etter mitt skjønn, og etter hva jeg kan huske av denne boken som strengt tatt ikke festet seg stort til hukommelsen, er de endimensjonale karakterene. Boka kan sammenliknes med John Rutters requiem - den treffer absolutt noen følelser, men det ender bare som provoserende fordi man skjønner så altfor godt at det tar sikte på å gjøre nettopp det. "Tonene" i Noen kjenner mitt navn har vi hørt så altfor mange ganger før, og i denne boken blir de satt sammen i de mest forutsigbare rekkefølger. Kos dere gjerne med denne forfatteren i fremtiden, hvis det føles berikende og avstå heller fra å lese mine innlegg - som åpenbart ikke gjør annet enn å provosere dere.
kari bråten som svar til Sjur Atle Furali :
07:46, 23. november 2010 Diskusjon: Sjur Atle Furali om Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill av Lawrence Hill
Hei, Sjur Atle! Artig at du er her inne igjen! Håper du blir en stund.
Det er engasjerende å diskutere, og provokasjoner kan ofte skape liv i debatten.
Jeg leser gjerne dine innlegg framover. Man skal ikke være redd for å være uenige!
Kari :o)
Sist sett
