Sliter skikkelig med å lese denne. Holder på å sovne hver gang jeg leser noen sider. Språket er godt, men handlingen litt treig. Håper den tar seg opp snart- Har enda ikke lest hundre sider.
Viser 2 svar.
Ja, da var jeg endelig ferdiglest. Dette er nok den eneste Irvingboka jeg virkelig har slitt med å fullføre. Har hatt problemer med å forstå plottet. Far- sønn, kjærlighet og vennskap,ja,ja, men kommer liksom ikke inn og lærer å kjenne dem, føler verken emapati eller annet, muligens litt irritasjon. Den grep meg ikke, dessverre.
Muligens interessant for dem som selv skriver, her er mye stoff om å være forfatter, å skrive bøker, finne de rette vendingene, åpningsreplikker etc.
Tror muligens John Irving har blitt litt sentimental og kjedelig på sine gamle dager. Han prøver å krydre med "artige" karakterer som Ketchum, Sixpack- Pam, Rødhud- Jane og Flygedamen,og en og annen bjørnehistorie, som alle selvfølgelig gjør det hele litt Irvingsk, men tror ikke jeg har dratt på smilebåndet eller blitt blank i øynene en gang i løpet av de 632 sidene boken er på.
Har passert 100 sider og koser meg med Rødhud- Jane, Sixpack Pam, kokken, Danny og Ketchum. Det begynner å bli dramatisk og jeg ser frem til å lese videre.
Sist sett
