Bokelskere.no

Morsomt at du nevner Duras, som en kuriositet kan jeg nevne at den franske regissøren Alain Resnais' to kanskje best kjente filmer, Hiroshima mon amour og Last Year in Marienbad, har, som du kanskje vet, manus skrevet av henholdsvis Duras og Robbe-Grillet. Førstnevnte en av mine favorittfilmer, sistnevnte en kjølig affære som ikke begeistret meg. Forøvrig har begge to laget filmer selv (Robbe-Grillets filmer er dog, etter hans eget ønske, nesten umulige å få tak i).

Tid har jeg, men ikke nok kunnskap. Dette gjelder nok først og fremst den jevne litteraturkritiker og anmelder, som jeg til tider føler henger fast i gamle konvensjoner og forestillinger om hva som definerer god litteratur. Klare oppfatninger om hvordan struktur og språk ideelt sett skal være bygget opp. Nå er dette helt sikkert ideer som har slått rot av en grunn, men om det er naturgitte grunner, altså at det dypest sett er slik at noe tiltaler oss mer enn noe annet, eller om det har "blitt slik", det kan man jo diskutere i det vide og det brede. Arv vs miljø all over again.

Uansett, om litteraturkritikken ikke henger med på utviklingen og eksperimenteringen, så kan den bidra til å konsolidere det gamle og vante, og det synes jeg er litt kjedelig. Uten å ha lest veldig mye litteraturkritikk, så virker det for meg som om kritikere av andre kunstformer er mer bevisste på seg selv så vel som kontekst. Men dette er enormt vanskelig, og det er uvilsomt litteraturkritikere som har andre innfallsvinkler. Spørsmålet er om det er disse som har innflytelse i forhold til det å sørge for at litteraturen utvikler seg, eller om det er dagbladet-anmelderen og salget som er avgjørende for hvorvidt kunstformen opplever progresjon eller ei.

Dette ER vanskelig, og jeg har ikke peiling, har ingen mulighet til å analysere dette på en konstruktiv måte, det er nesten slik at det simpelthen er "hjertet" som forteller meg dette.

Dette blir et svar i full fart, men selv om du ikke liker Robbe-Grillet så var han faktisk inne på mye av det du snakker om i sin litteraturteori. Dette gjelder også Sarraute. Kan anbefale (når jeg får funnet det fram) noe konkret senere, hvis du er interressert. Tok fransk nyroman for et par år siden, kjempespennende!Har du/dere også tatt litt.vit?

Det hadde vært spennende! Og nei, jeg er u(t)dannet bilmekaniker jeg.

Haha, så ikke denne før nå. Om det er sant eller ikke så får folk ihvertfall noe å tenke på;)

Hjertets språk er best, men du mener altså, sagt med fagspråket, at kritikere av litteratur er mer normative enn kritikere av andre kunstformer? Isåfall har du rett, såvidt jeg kan bedømme. Særlig er det en åre som strekker seg fra Georg Brandes som sier at den eneste gode litteraturen er den som setter problemer under debatt, etc etc. Det er foreldet. Alt for mye litteratur blir vurdert etter hvor ideologisk anvendelige de er, hvorvidt de bryter med borgerskapet, avslører 'kapitalismens totalitet og drivkrefter', eller skildrer hvordan vår kultur er preget av 'mannshierarkiet'. Da blir jeg bare lei meg. Litteratur er mer enn samfunn, så mye mer.

Siden du må spørre har jeg sikkert ordlagt meg like uklart som jeg fryktet/ alltid gjør, hehe, men ja, det er akkurat det jeg mener, et større normativt preg.

For å utbrodere, eller rettere sagt forenkle: Min krangel med litteraturkritikerne skyldes nok at det for meg virker som om disse, oftere enn kritikere av andre kunstformer, anser seg for å være berettiget til å begi seg ut på synsing om hva forfatteren gjorde "feil", hva han eller hun kunne gjort annerledes. Etter min mening bør god kritikk aldri inneholde slikt tull.