Bokelskere.no

Krevende form. Vitalt språk. Interessant persongalleri i spennet mellom gal og normal, eller kanskje det egentlig er to sider av samme sak?

Jeg måtte lese noen sider før jeg ble helt klok på denne boken. Mest av alt var det oppbygningen jeg var skeptisk til, jeg fikk ikke riktig til å forstå at man kunne fortelle en historien gjennom det som vel kan kalles små fragmenter. Men når jeg først klarte å knekke koden, så jeg at oppbygningen er helt riktig for denne boken. jeg synes de små bitene som kommer sammen til ett hele og hoppingen i tid og rom får frem den psyke og rastløse i Valerie Solanas.

Boken krever litt av leseren, og er ikke noe man bare sluker sånn uten videre. Man bør tenke litt når man leser denne. Det er en ganske mørk historie, men jeg liker at Valerie har blitt fremstilt som en person med mange lag, og at de fleste vil finne noe i henne de kan kjenne igjen i seg selv.

Denne likte eg veldig godt. Den collage-liknande oppbygginga er på den eine sida krevande, men på den andre sida nyskapande og spennande. Boka hamnar liksom i grenselandet mellom lyrikk-, dramatikk- og epikksjangaren - noko som i seg sjølv er god grunn til å lese ho.

Ja, det er veksling mellom alle dei "tre store" sjangrane. Det er noko av det som gjer boka så spennande, i mine auge.

Teaterstykket gjekk på Torshovteateret under samtidsfestivalen i august i fjor. Eg fekk det dessverre ikkje med meg, men om det kjem ein ny sjanse har eg veldig lyst til å sjå det.

Helt klart interessant skrivestil. Likte veldig godt samtalene mellom forfatteren og Solanas.