Ja, det ble vel en litt annen diskusjon. Men mener du virkelig at det ikke finnes objektive kriterier for å skille klinten fra hveten hva litteratur angår? Er det kun en spørmål om personlig smak og hvordan denne har oppstått? Er det den enkelte som sitter på fasit mtp hva som er flyt og rytme i språket, om verket vekker diskusjon, om det både underholder og underviser, om det inneholder et dannelseselement, om vokabularet er over gjennomsnittet, om bildebruken er imponerende, om den er intellektuelt krevende eller fordrer visse forkunnskaper for å forstås, osv.
Jeg skjønner at vi underholdes av forskjellige ting (jeg leser og ser på mye "søppel" selv, uten at jeg skammer meg over det), men på alle felt kan man jo skille bra fra dårlig. McDonalds er jo ikke bedre mat enn et gourmetmåltid laget fra bunnen av en mesterkokk selv om Pål på 14 synes det. Idol-Jens er ikke en bedre artist enn Madonna. Er det ikke en falitterklæring på litteraturens vegne hvis man ikke kan si "det er dårlig litteratur, selv om du synes det er spennende"?
Jeg sier vel ikke noe jeg ikke har sagt før nå, merker jeg.
Viser 3 svar.
Eller kanskje vi kan bruke rødvin som eksempel: Er Amigo en bedre vin enn Amarone, av den grunn at mange synes Amaronen blir for kraftig, mens Amigoen er lett, fruktig og ikke har noe særlig til ettersmak?
Ja, den sammenlikningen var nok mer en forfatter verdig. Objektivt sett også, tør jeg påstå.