Bokelskere.no

Jeg har ikke noe å utsette på det du skriver, for jeg opplever litteraturen på samme måte. Jeg mener også at teksten og leserens møte er det vesentlige.

Mon tro om du ikke selv er inne på noen av de kriteriene for god litteratur du etterlyser? Du skriver:

Alt godt håndtverk er usynlig. Du ser et resultat, men ikke hvordan det er gjort. De beste håndtverk er de hvor teknikk og inspirasjon/ånd spiller sammen, fordi du både ser et godt gjort objekt og du kjenner at det berører deg. Og noen ganger kan man faktisk oppleve å bli berørt av håndtverk hvis synlige resultat man ikke liker, men liker likevel.

Ja. Veldig godt sagt. Kan det kanskje være slik at det står et likhetstegn mellom begrepet "god litteratur" og de verkene som erfarne lesere opplever på akkurat den måten du beskriver? Og hvis mange erfarne lesere deler denne opplevelsen, kan det være grunn til å opphøye dette verket, og si: "Dette er en klassiker. Denne boka må vi fortelle om til neste generasjon"?

Grunnen til at jeg terper på dette med "erfarne lesere" er nettopp at disse leserne ofte har en mer utviklet evne til å gjenkjenne billige triks og dårlig håndverk. Å se forskjellen på noe som er masseprodusert etter en mal og kunstverk som er unike. Jeg hører ofte "Da Vinci-koden" omtalt som noe som bare må leses, men dette blir som regel sagt av mennesker som legger til at "jeg leser vanligvis aldri bøker, men akkurat den klarte jeg ikke legge fra meg". Jeg har fortsatt ikke lest den boka, for jeg mistenker at håndverket er alt for synlig, slik du sier.

Det personlige møtet med teksten er det viktigste, men jeg håper vi kan hjelpe hverandre med å finne fram til tekster som vi i fellesskap mener er utsøkt håndverk og som vi helt eller delvis er enige i kan representere vår sivilisasjon og kultur. Som igjen kan være tilgjengelige for den type leseropplevelse du beskriver, selv om den opplevelsen ikke kan oppstå hos alle.

Kanon som bindemiddel, ikke maktmiddel.

Interessant diskusjon dette her, og mange synspunkter jeg kan slutte meg til når det gjelder personlig opplevelse av litteratur og at det alltid til en viss grad vil være subjektivt om man opplever en tekst som god eller dårlig. Likevel må det vel ligge til grunn visse objektive kriterier som litteratur kan ”måles” etter? Som det kan vurderes etter og argumenteres for og i mot? Kan det være disse ”erfarne lesere” gjenkjenner, Nagel? I mitt daglige virke prøver jeg å forklare for den oppvoksende slekt, veldig ”ikke erfarne” lesere, hva som er forskjellen på ”Starlight”-serien og f.eks Rune Belsvik og Harald Rosenløw Eeg. Da er jeg jo pokka nødt til å ha noen konkrete kriterier jeg kan vise til, og da blir det håndverksmessige og funksjonelle som Tao skriver om, viktige kriterier i tillegg til det helt sentrale: hva sitter jeg igjen med etter å ha lest teksten? “How does the text use effects and how do the effects affect the text and you, the reader”? lærte jeg en gang av en amerikansk professor. Har jeg opplevd noe følelsesmessig? Har jeg fått ny innsikt? Har jeg blitt fascinert av språk, fortelling, handling? Setter opplevelsen i gang nye tanker? I bøker der det håndverksmessige er på plass, merker man det ofte ikke slik Tao skriver, men man kan oppdage det hvis man leter slik man ofte må gjøre når man leser lyrikk, og da kan, med Taos ord igjen, nye koder åpnes og verdener avdekkes.

Når det er sagt, man har ulike behov for ulike typer litteratur til ulike tider. I travle perioder trenger jeg ren underholdning og da sluker jeg krim, noen ganger blir det veldig enkle ting som glemmes idet boka legges bort og da har de bøkene oppfylt sin misjon – nemlig virkelighetsflukt, men for at boka skal huskes som ”god”, mener jeg bestemt at det skal mer til enn et spennende plot (anbefaler Nessers ”Beretningen om Herr Roos”!). Språk, tempo, handling, skildringer, psykologisk innsikt i personene, sjanger/sjangerbrudd og andre ”tekniske” ting mener jeg kan vurderes og diskuteres og argumenteres for og i mot som godt eller dårlig sett i forhold til og i sammenheng med innhold (ja, jeg er klar over at dette i utgangspunktet er konstruksjoner som er puttet inn i hodet mitt av dem som opp gjennom århundrene har hatt definisjonsmakt). Nuvel, dette er i hvert fall noen av ”kriteriene” en enkel sjel fra bøgda forholder seg til og bruker i forhåpentligvis mange interessante diskusjoner med bokelskere framover.

Tør jeg å poste dette? Ja, det tør jeg, plass til alle her tror jeg.