Leste denne fordi kjæresten min sa den var noe av det beste han hadde lest, og ser at mange her er enige med ham.
Men ikke skjønner jeg hva som er så bra med denne. Kjedelig, lite medrivende skrivemåte (ja da, det skyldes helt sikkert oversettelsen). Karakterene er kjedelige, forutsigbare og platte, selv om det virker som om forfatteren har prøvd å lage noe nytt og spennende. Det samme gjelder de små-filosofiske digresjonene: Du har lest ideene hundre ganger før, men de er fortsatt skrevet som om de skulle presentere noe nytt og revolusjonerende. Jeg satt hele tiden og ventet på at plottet skulle snøres sammen på en genial måte som virkelig fikk meg til å se nytt på bevissthet og skjebne, men akk, jeg ventet forgjeves. I det hele tatt får jeg følelsen av at boken prøver å være stor, episk, filosofisk og tankevekkende, uten at den gir meg noen slik effekt.
Men for all del, en grei bok å fordrive tid med, lettlest og til tider litt spennende. Men ikke mer.
Viser 2 svar.
Du synes heller ikke boken har noen verdi som en skildring av kulturell oppvåkning?
Ikke nevneverdig. Jeg skjønner hvor den vil hen, men jeg synes ingen skildringer eller tankerekker er treffende nok til at den gir meg noe. Men jeg regner med at det er noe jeg ikke får tak her, i og med at den er såpass applaudert og elsket av så mange.
Sist sett
