Bokelskere.no

Sisyfos har skrevet et velformulert tilsvar nedenfor, men jeg vil tilføye noe mer. Hvis det er mulig.

Jeg er ikke uenig med deg eller andre at det finnes "dårlig" og "bra" litteratur. Det er ikke det som er poenget. Når jeg skrev at jeg verdsetter (jamfør min mantra) den subjektive tilnærmingen til litteraturen så var det ikke for å benekte det at det finnes "bra" og "dårlig" litteratur. Men å forklare at det viktigste er hvordan enkeltindividet oppfatter det han eller hun leser - når alt kommer til alt.

Det jeg er mest uenig med deg i ditt innlegg.er bruken av "høykultur" versus "lavkultur". Kanskje jeg er alt for mye styrt av min politiske overbevisning. Men ifølge meg så er ikke bare en slik inndeling kontraproduktiv, men også bortkastet (jeg finner ikke et bedre ord i farta). Fordi med en gang man kaller noe for "høykultur" og noe "lavkultur" så skaper man til og med i litteraturen - det man finner/fant i samfunnet (før) - dvs klasseskiller. Jamfør hvorfor jeg skrev: "en elitisk tilnærming". Jeg syns man skal unngå slikt.

Å bruke uttrykket "kanon" er forståelig. Det finnes "vestlig kanon", det finnes litteratur som er en del av den vestlig kulturarv og tradisjon. Men å kalle noe for "høykultur" og noe "lavkultur" er søkt.

Men jeg mener ikke høykultur og lavkultur som i at en kultur er mer opphøyet enn en annen. Jeg mener kunstformer, -retninger eller -uttrykk. Populærkultur og finkultur er kanskje mer oppdaterte oversettelser av de engelske highbrow og lowbrow.

Mange vil mene at finkultur er mer intellektuelt krevende enn populærkultur. Jeg mener jo stort sett også det. Jeg skjønner at du trekker inn 'elitistisk' og at det kan skape klasseskiller, men det var vel mer før i tiden at man opphøyet noe til høykultur for å holde massene på avstand. I dag beveger jo alle klassene seg på kryss og tvers av fin- og populærkulturen, og opera- og teaterbilletter er for eksempel ofte tungt subsidiert.