Bokelskere.no

Huff… Føler meg truffet av det du sier. Jeg er nok en av dem som har hatt tendensen til å kjølne en debatt gjennom å være (kanskje litt for?) aksepterende ovenfor medbokelskeres syn på enkeltbøker og litteratur generelt. Det har slett ikke vært min intensjon å stoppe interessante meningsutvekslinger, tvert imot har jeg lært mye og fått mange lesetips gjennom å lese og/eller å delta i dem. Når det er sagt, synes jeg at noen bokelskere kan virke påståelige, arrogante og respektløse når de konfronteres med andres meninger – hadde jeg som for eksempel tenåring kommet inn på denne siden, kunne en del kommentarer skremt meg bort herifra. Det er vel naturlig at vi bokelskere, så forskjellige som vi er, liker og setter pris på forskjellige bøker?

Det er nok lærergenet i meg som slår inn for fullt når jeg sier – og ærlig og oppriktig mener – at det aller viktigste er at man leser, uansett hvilken sjanger eller forfatter man foretrekker. Har i flere tråder her inne på bokelskere observert at mange har slitt med bøker de har vært ”tvunget” til å lese på ungdomsskolen eller videregående, disse bøkene har rett og slett vært for komplekse og for utfordrende for leseren der og da. Om man bare leser alt for vanskelig tilgjengelige bøker i formative år, kan det skape en aversjon mot det meste av litteratur. Tenk så mange utrolige leseopplevelser man går glipp av da!

Jeg synes at det meste av litteratur har en mening og kan gi masse til en leser. Noen ganger kan plottet være drivende godt, andre ganger kan språket være så fantastisk eller temaet være så interessant at man rett og slett ikke greier å legge boka fra seg... Hadde ikke jeg lest Isfolket da jeg var i 15-16-årsalderen (spennende og pirrende – der og da), er det ikke sikkert at jeg hadde beholdt den lesegleden og –lysten jeg fremdeles har. Lesing er min pasjon! Til tross for at jeg i dag ikke velger denne typen litteratur, synes jeg ikke det har vært bortkastet å lese disse bøkene.

Lesing er en dannelsesreise: for meg startet den her hjemme med folkeeventyrene. Etter en stund beveget jeg meg ut i Roald Dahls magiske verden, deretter våget jeg meg ut i engelske landsbyer sammen med Agatha Christie, sveipet innom Sandemos rare slektssaga og deltok i sjelsettende eventyr sammen med Tolkien… (Ja, jeg innrømmer, jeg er en smule anglofil!) Jeg leste mange bøker, som ga meg mye der og da, og følte meg smått om senn klar for å gi meg i kast med større og større utfordringer.

I dag synes jeg selvsagt at Shakespeare, Dostojevskij, Hamsun, Vesaas, Joyce, Ibsen, Dickens m. flere gir meg mye mer enn for eksempel tidligere nevnte Sandemo. Både språket og handlingen i deres verker overgår i aller høyeste grad det en nålevende serieforfatter trolig kan mestre (selv om både Dickens og Dostojevskij var ”serieforfattere” i sin tid). Imidlertid har jeg store problemer med andre berømte verker. Jeg synes for eksempel ikke noe særlig om den hyllede Don Quijote (forfatteren kommer med de samme poengene om og om igjen) – spesielt andre del som Cervantes trolig skrev siden en eller annen sjarlatan allerede hadde skrevet en oppfølger. Tror ikke denne boka hadde innehatt den posisjonen den har i dag om det ikke var for at den trolig er den første romanen vi kjenner. For meg er forfatterens utrolige kulturkunnskap det eneste imponerende ved verket.

Nå er det kanskje på tide å komme fram til en slags konklusjon? Jeg lover at jeg aldri skal skrive ”smaken er som baken” eller ”bror og bror har forskjellig mor” (!!?). Kan imidlertid ikke love at jeg kommer til å fyre opp under ilden eller provosere for provokasjonens - eller debattens - skyld. Det finnes bøker for alle,og utallige meninger om disse bøkene, heldigvis!

Du skriver så godt og argumenterer svært overbevisende! Jeg er enig med svært mye av det du skriver!

Selv om vi er mange her som har lest mye, må vi imidlertid passe oss for ikke å fremstå som besserwissere eller opptre arrogante. Det kler ingen bokelskere. Jeg reagerer på at enkelte diskusjoner her inne kan bli vel spisse noen ganger. Det er vel i disse sammenhengene det av og til er på sin plass å minne om at vi lesere er så forskjellige.

Samtidig må det være lov å hevde at Dostojevski objektivt sett er en bedre forfatter enn Sandemoe, uten at noen trenger å føle seg personlig krenket av den grunn. De fleste av oss har vel uansett vært innom ulike stadier i vår lesning, og har ingen grunn til å innta noen nedlatende holdning overfor ungdommer/unge mennesker som leser det man som godt voksen kanskje ikke gidder å bruke tiden sin på lenger. Dette var også en nødvendig del av vår egen utvikling for å komme dit vi er i dag. ;-)

Tusen takk for hyggelige ord, Rose-Marie!

Jeg er enig med deg i at det må være lov å hevde at enkelte forfattere/verker holder høyere standard enn andre, så lenge man er saklig og bruker en språkbruk som ikke er unødvendig sårende.

Veldig godt innlegg. Jeg har bestandig lest, og min første bokklubb var Donald Ducks bokklubb og siden har det bare fortsatt. Leste også Isfolket i mine yngre dager og var totalt fasinert. Går man inn på min side, vil man se at Isfolket har fått terningskast 6 og "Sult" av Knut Hamsum har fått terningskast 1.Vil vel få enkelte til å sperre øynene opp, men det har noe med hva jeg husker at jeg har lest. Jeg tror nok ikke at Isfolket hadde fått så god karakter idag, men da jeg leste den var den det aller beste jeg hadde lest. Jeg kommer ikke til å lese Isfolket på nytt, for jeg er ganske sikker på at jeg ikke synes den er like bra idag, og jeg vil ikke ødelegge den leseopplevelsen jeg hadde med den. Tror det er veldig mange som har fått vekket sin leseglede med Isfolket."Sult" måtte jeg lese på videregående og synes den var grusom. Kunne ikke forstå hva som skulle være bra med den. Jeg har aldri etter det lest en eneste bok av Hamsun. Jeg er også lærer og mener det samme som det at det viktigste er at man leser, ikke hva man leser. Forsetter man å lese vil man utvikle seg hele tiden, og dermed litteraturutvalget.

Takk for meget interessant og god refleksjon!! Så enig, så enig!At vi leser, tenker og får ulikt innhold ut av bøker etter ståsted, alder, utdanning og interesser er naturlig og bare MÅ være slik!Og som du sier, vi er alle på en reise - en dannelsesreise, og vi vil ta forskjellige veier og stier for å komme fram - hvis vi noen gang kommer fram. Jeg må innrømme at jeg verken leste Isfolket eller Agatha Christie - førstnevnte fordi jeg tenke at dette er dårlig kiosklitteratur, sistnevnte fordi jeg ikke var interessert i krim overhodet (er det nå).

Men se, hvem har kommet lengst? Din pasjon for disse bøkene har ledet deg langt inn i den dype litteraturen - til Hamsun og Vesaas, Dostojevskij og Joyce, verk jeg til tider sliter med - vel, jeg har nesten ikke lest noe av dette heller! Ingen tvil om at litteraturen har vært (og er) en dannelsesreise! Og at vi må starte et sted før vi kan gå videre. Jeg trodde jeg hadde lest så mye, men har så uendelig mye igjen!!

Enig i at det meste av litteratur har en mening, det være seg plot, språk eller kultur- og politikkinnhold. Selv har jeg hengt meg opp i politikk, samfunn og religion, konflikt så lenge, at når jeg går inn på disse sidene her, oppdager jeg mine "mangler". Men, mens jeg oppdager mine "mangler" - mine hull - får jeg hele tiden tips, hjelp og inspirasjon. Jeg er så glad for ulike interesser, tolkninger og meninger. Dette skal være med på å hjelpe meg videre i min dannelsesreise! Flott!