Dette er min absolutte favorittbok gjennom tidene. Typisk John Irving hvor du i ene øyeblikket gapskratter og det neste sitter med tårer i øynene. Han kan lage enhver scene komisk uansett hvor tragisk det kan være. Som film - ganske sikkert. Flere av bøkene hans er jo filmatisert.
Viser 3 svar.
Jeg gapskrattet , og det er det ikke så ofte jeg gjør,over den episoden med folkevogna. Da den havnet på scenen.
Ja, det var episoden med folkevogna som gjorde at jeg for første gang lo høyt og lenge av en bok. Ubetalelig! Boka er en av mine største favoritter.
Helt enig Buddah, selv om jeg ikke er ferdig med boka enda. Nyter den bit for bit - litt hver dag, hører den på lydbok og elsker det! De vakre deilige tankerekkene, digresjonene, assosiasjonene som sakte men sikkert bygger en verden opp.
Det er kanskje en bok som blir kjedelig hvis man vil ha en begynnelse og en slutt og en rød tråd å følge, et målebånd som sier hvor man befinner seg i historiens forløp til enhver tid. Men nettopp mangelen på dette målebåndet er det jeg finner er styrken, måten karakterene bare vokser - episode etter episode, til de har blitt en integrert del av livet ditt - de har blitt dine gode venner og kamerater og du vemodig må si farvel til dem på siste side.
En kamerat som Owen...