Bokelskere.no

Jeg sitter igjen med spørsmålet: Hvorfor gjorde ingen noe? Men så lurer jeg litt på om vi selv lukker øynene for slike tilfeller rundt oss?

Men det er vel noe annet rart her også, nemlig en far som har kjærlighet på tross av og selv om mye, mye mangler...

Eg er veldig enig i dette. Eg blei fascinert over kor sjølvsagt det er at faren er som han er, frå barnet si synsvinkel. Boka demonstrerer på ein måte at det ikkje alltid like lett for barnet, som ikkje har opplevd noko anna, å sjå at heimeforhalda ikkje er som dei burde vere. Det burde minne oss som har med barn å gjere om at dei ikkje alltid ser at det heime er annleis.

Kanskje en påminnelse at det å bry seg en gang for mye når det gjelder barn. Boka er bra, og skrevet på en flott måte om et vanskelig tema

Jeg tenkte ikke at barndommen hennes var ødelagt når jeg leste, jeg så mer en person som ble utrolig styrket av den vanskelige barndommen hun hadde. Selvfølgelig var forholdene vanskelige, men jeg fikk ikke direkte inntrykk av at hun hadde en forferdelig barndom. Mange av minnene var jo små og fine øyeblikk.

Jeg er ikke mer enn halveis men deler din oppfatning. Googlet endel anmeldelser og blir stadig forundret over hva som er viktig for omgivelsene. Om det er samme oppfatning de sitter med aner jeg jo ingenting om - men det er det at hun skriver om skiten som berører/vekker harme hos slekta skrives det om i intervjuene. Og da lurer jeg på om de ikke "så" hvor ille hun hadde det. Og hvorfor er ord om skit viktigere enn mangel på handling fra slekta? Er ikke sikker på hvordan jeg kom inn i dette sporet men hvis du liker film må du gå å se den svenske filmen Skyggesiden. Sterk film som har samme tema som dette.

Jeg synes både denne boka og Hanne Ørstaviks "Kjærlighet" illustrerer godt hvor utrolig lojale barn er mot sine foreldre.