Bokelskere.no

Hmm, jeg synes det er trist dersom en diskusjon ender slik. Etter min mening viser man større respekt for noens syn ved å forsøke å forstå det og lære noe av det, enn av å konkludere med at vi er forskjellige, at noen fasit ikke finnes, etc. Dette er en fallitterklæring for selve grunnlaget for enhver diskusjon, for jo, man kan vanskelig krangle på at kvalitet ikke er noen objektiv størrelse, det måtte nødvendigvis ha fordret en høyere makt som satt på all viten, men vi må jo for guds (sic) skyld ikke gi opp kampen for å selv skape mening og gi noe verdi. Kremt, nå tenker vel de færreste i slike baner omkring noe så i manges øyne trivielt som en diskusjon om litteratur, men dypest sett så betyr en slik erklæring dette for meg. Når jeg eventuelt tyr til "smaken er som baken" selv, så er det fordi jeg ikke føler jeg får noe mer ut av den andre parten, for å være helt ærlig. Tidligere kunne jeg nok bruke denne fluktruten dersom jeg selv ikke hadde mer å komme med, men i dag ønsker jeg i et slikt tilfelle å bli matet med mer, og da stiller jeg heller min uvitenhet og dumhet til skue. I det hele tatt er det greit å ha som utgangspunkt det å alltid være åpen for at man selv er en idiot ;) Inkoherent tankestrøm slutt.

;-) Jeg må smile når jeg leser innlegget ditt. De langt fleste diskusjonene her ender heldigvis ikke slik som at "smaken er som baken". Jeg håper ikke det i alle fall. På de fleste trådene synes jeg at jeg lærer noe jeg ikke visste fra før av, får ideer til bøker jeg skjønner at jeg absolutt MÅ få med meg etc.

Men i akkurat DENNE tråden problematiseres det at noen diskusjoner ender med "smaken er forskjellig" eller "jaja". jeg klarer i grunnen ikke å la meg hisse opp eller bli satt ut av dette. Mange ganger må man bare innse at man verken klarer å få andre til å endre syn, eller er villig til å endre syn selv. Er ikke det helt fair, da? At det noen ganger er slik?

Hehe, skjønner at det kan virke som om jeg tar dette vel alvorlig, hvis det var det du smilte av. Og joda, når jeg leser deler av innlegget mitt om igjen så får jeg opp bilder av en pensjonert mann som står i boktrappen i sitt personlige bibliotek og pusser støv av bøker mens han slenger ut forbannelser mot menneskeheten selv om han innerst inne regner seg selv for å være humanist. Men jeg slengte på en smiley, og jeg er bare en ung, dum mann. Jeg blir bare litt oppgitt av at dette skjer så altfor ofte, særlig i det virkelige liv. Men det er helt greit altså, jeg hisser meg ikke opp. "Fair", som du sier ;) Jeg vil dog påberope meg retten til å forsøke å dra ut hver kamp til siste ord har falt på diskusjonsslagmarken. Eller, "kamp" blir helt feil, for hvorfor skal man være opptatt av å "vinne" en diskusjon. Det virker å være mange som faktisk er det, og det er i mine øyne tarvelig. Der har vi et virkelig problem i forhold til å dyrke frem fruktbare debatter.

Ta det helt med ro! Jeg smilte ikke AV deg, men MED deg! Og ikke bare smilte jeg MED deg, jeg smilte ikke rent lite både AV og MED meg selv. ;-) Jeg forsøkte på ingen måte å latterliggjøre deg! Jeg misliker sterkt når dette blir brukt som en hersketeknikk selv, og det ser man dessverre litt for mye av i diskusjonene på dette nettstedet. Går det ikke med saklige argumenter - vel, så kjører man på med de usaklige.

Egentlig er du inne på det selv: hvordan mange på død og liv skal vinne en diskusjon. I den konteksten er det faktisk veldig avvæpnende å konkludere med at "smaken er som baken". Vel, så har ingen gitt seg, men ingen har heller gått av med noen form for seier.

Det er noen ganske fornøyelige diskusjoner her også. Men å håpe på at alle diskusjoner skal være opphøyet, rendyrket saklige og litterært av meget høy kvalitet - det tror jeg er å håpe på for mye.

Men for all del: kjør på, skap debatter, la det komme til verbale (saklige!) håndgemeng! Det er jo forfriskende!

Hehe. Jeg regnet med at smilet var godt ment, slik alle smil bør være :)

Det var det! Vær du sikker! Jeg deltar IKKE på disse sidene for å latterliggjøre noen! ;-)