Boka er enkel og går ikke i dybden, men er likevel et viktig historisk bidrag egnet til å belyse relativt ukjente mikrohistorier fra Tyskland i perioden 1930-1948 (ca). Her får man på en tragikomisk måte innblikk i de små og hverdagslige begivenhetene; hvordan det var å leve i nazi-Tyskland etter at Hitler kom til makten i 1933 - som svart, men også som hvit -den fattige arbeiderklassen i særdeleshet. Boken beskriver både muntre og alvorlige øyeblikk; Hans-Jurgens første skoledag som svart blant blonde arier, hans møte med enkle blåsnipparbeidere som etter å ha iført seg brunskjorter forandrer seg over natten, samt Swinggutt-bevegelsen - motstykket til Hitlerjugend. Den tar for seg alminnelige tyske familier i deres søken etter mening og sannhet i det propagandainfiserte samfunnet, samt beskriver bombingen av Hamburg, og den ekstreme sulten og nøden etter kapitulasjonen. Midt i det hele står den optimistiske svarte unggutten Hans-Jurgen Massaquoi, og som lesere inviteres vi med på hans utrettelige kamp for å overleve - fysisk og psykisk - i det rasebefengte samfunnet.
Sist sett
