Hei Rosa,noen år siden din kommentar nå,du har beskrevet Holden nøyaktig slik han må ha artet seg for omgivelsene,lol!Leste boken på original språket for maaange år siden.J.D salinger mente visst å vise voksen verdenen hvordan et ungt sinn kan bli rent nevrotisk i brytningstiden inn mot den bestående og vedtatte "verdensordning".
Som pur ung mann opplevde jeg å bli sammenliknet med Holden Caulfield da jeg var Fn soldat i Sør Libanon i 1982.Våre offiserer feilet totalt gjentatte ganger og brøt det som var av vårt mandat og instrukser vi var oppsatt med,gang på gang måtte jeg som bare var en vanlig soldat ta affære og ta over kommandoen i laget jeg tjeneste gjorde i.
Det var dypt sjokkerende å se hvordan sikkert gode medsoldater i det sivile livet var blitt så passiviserte at de ikke evnet å ta inn over seg realitetene som vi som betrodde individer med ansvar og også utøvende utøvende politimakt var satt til å utøve i en tilnærmet krigsituasjon!Vi skulle jo være en garanti for de innfødtes og de forskjellige militsiaers trygghet!
I førstegangstjenesten,ihvertfall den troppsjefen på min rekruttskole,vsr meget tydelig på at offiserer kunne gjøre feil og da var det enhvers plikt å ta tak i saken der og da!Norsk krigslov sier at hvis ikke gjeldende offiser innsér hvilke feil han gjør så skal han først søkes å tales til rette.Innsér ikke offiseren at han tar avgjørelser som er til skade for ham selv og avdelingen så skal eldste mann ta fra ham kommandoen og sette ham i feltarrest!Videre står det at hvis gjeldende offiser motsetter seg arrest skal han tas fysisk hånd om,prøver han med våpen å motsette seg skal han bekjempes med våpen!
Jeg opplevde gjentatte ganger å stå alene i situasjoner hvor jeg måtte bruke våpen mot mine offiserer mens mitt eget lag truet med å skyte meg rett ned hvis jeg ikke trakk meg tilbake,det på tross av at sjefen vår helt klart brøt alt av instrukser vi var oppsatt med.Vi hadde både menige soldater og offiserer med krigsskole som helt klart var der nede for å kunne få leve ut drømmen om å skyte folk uten å bli stilt til ansvar for det!
Under opplæring i Norge ble vi instendig oppfordret til å ta vare på hverandre og ikke nøle med å rapportere hvis vi opplevde at noen blandt oss viste tegn til å ha holdninger og oppførsel som ikke var forenlig med det Fn mandatet vi skulle utøve.Dette gjaldt allerede mens vi var under opplæring her hjemme.
Ja,allerede her hjemme ble jeg oppmerksom på en soldat i mitt eget lag,første kvelden vi fikk lov å reise ut av leiren for å hygge
oss med noen øl så begynte den ene karen å prate så hatsk om arabere at jeg skvatt til!
Han tok en dyp slurk av sin første halvliter,smalt den i bardisken og sa det skulle bli godt å komme nedover,å få ordnet opp i den jævla suppa der nede!Ojsann,tenkte jeg,jeg får si noe nøytalt som kommentar og se hva for noe mere han hadde på hjertet.Han oppfattet det som at jeg var på hans bølgelengde og satte i gang med å utmale hva han mente om den kulturen vi skulle ned til,pakk hele gjengen!
Jeg lot som om jeg måtte en tur på toalettet,istedet gikk jeg bort til bordet hvor resten av lagkameratene våre holdt til.Jeg forklarte dem hva som var på gang og mente noen av dem burde liksom tilfeldig sette seg ved baren,jeg ville ha vitner på hvordan vår medsoldat uttalte seg om den tjenesten som ventet oss i Libanon.
Istedet for å bli bekymret vendte de seg mot meg og lurte på hva som gikk av meg!Jeg minnet dem da på hva vi var beordret til,å innrapportere ethvert avvik som tilsa at en soldat ikke var egnet som Fn soldat,vi skulle med alle midler sørge for ikke å opptre støtende mot den kulturen vi kom til!Jeg fikk klar beskjed av laget:Olsen,har du gått helt av skaftet!?Hisser du deg opp av noe prat som kommer ut av en kar i fylla?Jeg lo og sa:det er ikke akkurat noe fyll når du bare har rukket å ta én slurk av første halvliteren!Nei,de ba meg dra til meg nesa mi!
Neste dag tok jeg opp saken igjen med laget mitt,de mente jeg ikke var helt god,det var vel heller slik at det var jeg som burde la være å reise nedover når alt kom til alt!Vel,neste helg kom og karen fortsatte med sine hatske utfall mot Jøder og Arabere,de skulle sannelig få merke hvem de hadde med å gjøre når han kom nedover!Igjen gikk jeg til de andre og ba om at de ihvertfall skulle høre hatet hans så de kunne gjøre seg opp en mening selv.
Det var nummeret før jeg ble bydd juling!
Neste tjenestedag spurte jeg troppsjefen hvor jeg kunne legge inn en bekymringsmelding angående en medsodat,han stusset og tenkte seg litt om,så sa han navnet på et kontor,jeg gikk dit.Det satt en løytnant der,jeg la fram ærendet mitt og forklarte hva jeg hadde overhørt.Han ble bare sittende å se langt på meg.Etter en lang stillhet sa jeg:er det ikke hos deg slikt skal rapporteres!Han sa ikke noe,jeg sa da:vi er pålagt å rapportere slike hendelser,er ikke du den som tar imot slike rapporter så si meg i såfall hvor jeg skal henvende meg!Han reagerte med å si:nå har du meldt ifra,har du noe mere på hjertet!?
Jeg lo og svarte:løytnant,jeg har ikke meldt ifra om noe som helst inntil du har tatt et notat som jeg har satt navnet mitt under,først da er det blitt en rapport!Han glodde surt på meg og sa han ikke hadde tid til ordkløyving.Jeg sa da at karen er åpenbart ikke frisk,hvis han ikke gjorde jobben sin og tok denne soldaten inn for en samtale så ville han få problemer når karen klikker i tjenesten hvor liv kan stå i fare!Du må sørge for at det følger med en anmerkning i rullebladet hans så troppsjefen vår kan holde et øye med ham!
Det endte tragisk,jeg fulgte opp dette syke individet som en smed,en kveld i Sør Libanon prøvde han å fyre av vår Carl Gustav rekylfrie kanon ned mot torget i den landsbyen hvor vi var forlagt.Under særdeles dramatiske omstendigheter opptaget jeg ham idet han stod møkk full med kanonen skuddklar og siktet ned mot torget,granaten har åtte hundre stålkuler!Ondskapen rant ut av ham mens han stod og siktet seg inn,det var ikke tid til å si noe,jeg kastet meg fram og taff ham bakfra i knehøyde.Han hadde drept meg med bakblåsten fra våpenet hadde han rukket å trykke av!
TROR DERE NOEN AV KARENE PÅ LAGET MITT INNRØMTE AT JEG HADDE HATT RETT?ENDA VONDERE VAR DET Å OPPLEVE AT FOLKA HJEMME MENTE JEG VAR HÅRSÅR DA JEG NEVNTE DETTE,DA JEG TOK TIL MOTMÆLE FIKK JEG SLENGT I TRYNET AT DET VAR NÅ ENGANG JEG SOM HADDE VALGT Å REISE NEDOVER,ELLER?
Disse medsoldater og folka hjemme er alle voksne individer,så groomet av samfunnet de lever i at de ikke maktet å ta en riktig avgjørelse i en meget enkel problematikk,å hindre at gale og syke mennesker ble sendt nedover til aktiv tjeneste.
En annen gang tok jeg fra min sjef kommandoen da han skulle kommandere vårt lag til å meie ned en flokk soldater som flyktet gjennom vårt område fra deres Israelske motstandere.Vi hadde under ingen omstendigheter lov til å blande oss inn i de forskjellige parters stridigheter,OG IHVERTFALL IKKE SKYTE FOLK I RYGGEN SOM LØP VEKK FRA VÅR ANSVARSSEKTOR!Jeg hadde da i flere dager advart om at flyktende soldater ville det være KRIGSFORBRYTELSE å drepe!Jeg hadde bønnfalt min sjef å klarere denne nyoppståtte situasjonen med vår høyeste sjef Obersten på de ordremøtene han daglig ble innkalt til!
DA DAGEN KOM SA JEG KLART IFRA TIL MIN SJEF,GIR DU ORDRE OM Å SKYTE PÅ DISSE SOLDATENE SÅ SKYTER JEG DEG RETT NED HER OG NÅ!Jeg leste opp Norsk krigslov for ham og gav han valget,holde kjeft eller å bli skutt!Jeg tok fra ham våpen og distingsjonene,jeg overtok kommandoen i ett døgn til Israelerene hadde passert og situasjonen igjen var stabil.
HER ER HISTORIEN OM HVORDAN EN KAR PÅ LAGET MITT VILLE BELÆRE MEG NOEN DAGER FØR VÅR PERIODE VAR OVER!
Karen fortalte hoven og arrogant at feilen med meg var at jeg var umoden og ikke hadde lært å innrette meg etter voksenverdenens vedtatte normer og regler!Han fortalte meg så at han holdt på med psykologi studier hjemme i Norge,i pensumet hans første år var det en bok som han anbefalte meg å lese,kanslke det ville være noe for meg å hente der....JEG AVBRØT DEN HOVNE BLEIEN OG LO:MR.HOLDEN CAULFIELD I PERSUME!
Haken hans falt ned på brystet i forfjamselse,den gikk så opp og ned noen ganger før det kom et syrlig smil i ansiktet hans,så sa han med en gjeip:ser man det Olsen,ALLTID KLAR FOR Å FÅ DET SISTE ORDET,IKKE SANT?Jeg skrattlo av den pompøse bleien,jeg sa :den boka leste jeg og lærtr meg én ting:VÆR TRO MOT DET SANNE OG DET EKTE,JEG HAR BRUKT HODET DER DERE IKKE KLARTE SUNN FORNUFT,JEG GJORDE DER DERE IKKE GJORDE OG JEG TURTE DER DERE IKKE TURTE!JEG REISER HJEM I STOLTHET OG DERE FORSTÅR IKKE ENGANG HVORDAN DERE HAR DRITI DERE UT,FRA MENIGE SOLDATER OG HELT OPP TIL OBERSTEN,FOREVER CAULFIELD,HALLELUJA!
