En god beskrivelse av "Solstad-følelsen". Da jeg begynte på Genanse og verdighet, følte jeg at forfatteren skrev kjedelig med vilje, eller omstendelig, som du uttrykker det, for å vise leseren hvor kjedelig, eller omstendelig, hovedpersonen er, eller fremstår ... og da er det jo ikke kjedelig. Men omstendelig er det.
Viser 1 svar.
Og denne omstendeligheten til karakterene som alltid virker umotivert, usannsynlig, nesten teit, når boka er slutt, og du sitter og kjenner på følelsen etterpå så henger det så utrolig godt sammen med hva han skriver om. Det som virker umotivert blir meninsgfylt i helheten. ELler noe sånt. Jeg prøver vel egentlig bare å si at det er så jævli godt tenkt, tanken bak orda i bøkene hans