Bokelskere.no

Eg trur grunnen til min kjærleik til bøker og det skrivne ord er på grunn av min lengsel etter ei pause frå kvardagen. Eg kjem frå ei veldig lita bygd, der det ikkje alltid var så mykje spennande som skjedde. Og då eg som liten endeleg greidde å forstå korleis ein kunne koble bokstavane saman til forståelege, så opna det seg ei heilt ny verd.

Eg hugsar veldig godt mi første bok, det var ei mamma fant fram til meg, frå bokhylla til søstra mi: Elisabeth og Mysteriet på Johnson-gården, av Hilda Stahl(den første boka i ein serie på 18 bøker). Denne serien gjorde meg verkeleg svolten på meir, og sidan den dag har eg nesten alltid hatt ei bok innan rekkevidde, sjølv om eg med tida kanskje har gått meir over til periodar med lesing, i og med at tida ikkje alltid strekk til.. Ellers så hugsar eg at eg fekk masa meg til å bli medlem i Pennyklubben, der eg fekk tilsendt to bøker i månaden(trur eg det var). Og som lita og heste-gal jente så var dette kjekke bøker å lese i barneåra. Som eldre har eg lagt min elsk på Paulo Coelho, Tolkien, Cecilia Sammartin, Sid Monk Kidd osv. Bortimot alt, utanom krim. Bokhylla veks og veks, og det er ei herleg kjensle!

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg kommer også fra ei lita bygd i Trøndelag. Og bøkene åpnet en helt ny verden for meg.Da kunne jeg "reise" hvor jeg ville. Jeg har flere storesøsken som leste for meg, og jeg glemmer ikke "Geitekillingen som kunne telle til ti" mitt første lån på vårt lille bibliotek. Denne kunne jeg utenat, og lot som jeg leste den selv ;)

Foreldra mine leste også mye, så det var spennende å nærme seg deres bøker. Den første "voksenboka" fra deres hylle var triologien av Trygve Gullbransen "Og bakom synger skogen" ++

Men av hele 8 søsken er det bare jeg som er helt bokfrelst, så litt ligger nok i genene også;)

Jeg kjenner meg igjen i dette. Mine foreldre leste for oss som barn og jeg begynte tidlig å lese bøker selv også Frøken detektiv og Hardyguttene, samt Bobsybarna va noe av det første. Ellers er også jeg vokst opp på en liten øy, et sted man ikke kunne velge og vrake i venner. Og da var det lett og ty til bøkenes verden. Det er jeg aldri hatt vondt av. Min elsk etter bøker og lærdom har alltid kommet godt med. Og i peroider, når jeg har hatt eksamensstress eller mye å gjøre på jobb er det først og fremst de stille stundende med bøkene jeg savner. Krim er det letteste å ty til i slike perioder. I år 09/10 har jeg utnyttet min mammaperm og min skjønne og rolige datters natur til å lese alt jeg kan av nye romaner. Det har definitivt økt min kompetanse på kultur og historie. Akkurat nå holder jeg på med den hyllede: Morgen i Jenin.

Frøken Detektiv hugsar eg og at eg las ein del av som yngre, hehe, det er vel kanskje det nærmaste eg har kome å like krim ;P Og det er vel kanskje litt slik at foreldre har mykje å seie for å gjere ein interessert i bøker, eg har veldig ulik smak som mamma, men ho har alltid vore veldig oppmuntrande til at eg skal lese og kjøpt meg mange bøker opp gjennom. Sjølv om ho ofte ristar på hovudet over valet mitt av sjanger...

Ja, det er jo herlig å flykte inn i andre verdener, det husker jeg at jeg likte godt selv og.. : )))