I forbindelse med sin 60 årsdag opplever bokas jeg-person at elever og kollegaer har utgitt et festskrift for å hedre ham. Det meste av hans meritter innen filologi er med. Til og med hver minste lille bokanmeldelse som er skrevet om hans utgivelser i løpet av den 30 år lange karrieren hans som lærer, har de funnet frem. Det har blitt en imponerende bok! Så hvorfor er han like fullt betenkt? Svaret får vi nokså tidlig i boka:
“Gjennom et helt liv har jeg beskrevet og karakterisert mennesker, vekket til live skikkelser fra forgagne århundrer og gjort dem tilgjengelige for øyeblikkets følelsesmessige opplevelse. Men han som kom meg nærmere enn noen annen - ham har jeg utelatt, ikke tenkt på. Derfor vil jeg - slik skikken var på Homers tid - la denne elskede skygge få drikke mitt eget blod, slik at han som for lengst er gått bort, igjen kan tale til meg og være hos meg i min alderdom. Det som nå offisielt er blitt skrevet, skal suppleres med det som til nå har vært fortiet. Følelsenes skriftemål skal få sin plass ved siden av det lærde verk og meg selv.”
Og videre:
"Alt som står om meg, er jo sant. Det er bare det at det vesentligste ikke er nevnt. I boken blir det skrevet om meg, men jeg blir ikke beskrevet. Den belyser meg bare - uten at jeg blir gjennomlyst."
Hans historie eller biografi, som er inntatt i festskriftet, er ikke fullstendig. Noe helt vesentlig mangler, og det er denne historien han ønsker å fortelle – slik at det hele skal bli komplett.
Det hele starter på et vis med at Roland motstrebende reiser til Berlin for å studere engelsk filologi, slik hans far forlanger. Men i stedet for å bli en seriøs student, hengir han seg til det glade og utsvevende liv, utelukkende fokusert på nytelse. Da faren etter noen måneder kommer på overraskende visitt, kunne han knapt valgt et mer ubeleilig øyeblikk. Roland har knapt åpnet en bok, og i hans seng befinner en av hans siste erobringer seg. Hans skam er så stor pga. avsløringene som hans far blir vitne til at han uten videre finner seg i å bli forflyttet til en bitte liten universitetsby, hvor det knapt skjer noe som helst.
Møtet med en aldrende professor ved universitetet i den lille byen skal vise seg å få avgjørende betydning for vår unge jeg-person. Han innlosjeres på kvistværelset i samme hus som professoren og hans unge kone bor. Grunnet professorens iver og glød for faget, fanges Roland fullstendig av arbeidet. Hans beundring for professoren er hinsides enhver fornuft, og dette får ham til å strekke seg svært langt blant annet for å hjelpe professoren til å ferdigstille i det minste ett av sine mange ufullførte verk. Men jo mer han knytter seg til sin læremester, jo mindre forstår han av ham. Der han forventer å bli møtt med tilsvarende respekt og varme, støtes han gang på gang ut i kulden. Når deres samarbeid er som best, forsvinner professoren like plutselig hver gang, for så å dukke opp igjen etter noen dager.
Roland kommer også tett inn på professorens kone. Så tett at han stiller spørsmål ved hvilket ekteskap hun og professoren egentlig har. Hva er det med professoren som gjør at det er så vanskelig å forstå ham? Og hvorfor denne kulden der man burde kunne forvente varme?
Bare for å ha sagt det først som sist: Denne lille romanen er intet mindre enn mesterlig! Jeg fikk tidvis nesten åndenød av formuleringene i boka, som er så treffende, så presise og så ordknappe. For eksempel når forfatteren på side 48 skriver:
“Intet griper vel et ungt menneske mer enn tungsinn som blir båret med maskulin verdighet: Michelangelos tanker som stirrer ned i sin egen avgrunn, eller Beethovens bitre drag om munnen. Det uferdige sinn blir sterkere grepet av disse tragiske lidelsesmasker enn av Mozarts klokkeklare melodiger og det klingende lys rundt Leonardos skikkelser. Fordi ungdommen selv representerer det vakre, er den ikke så opptatt av skjønnheten. Med et overskudd av livskraft blir de unge trukket mot det tragiske og lar seg - med sin mangel på opplevelse og erfaring - også gjerne fange inn av tungsinnet. Derfor er de unge også alltid parat til å møte farer og til å strekke den lidende en broderlig, hjelpende hånd imøte.”
Uten å røpe for mye av handlingen, kan jeg si så mye som at professorens dilemma er hans homoseksuelle legning. Dette var et tema som da boka kom ut i 1927 utelukkende vakte avsky og forakt hos de fleste. Like fullt oppnådde Zweig å bli respektert for at han tok opp temaet i denne boka, som ble en bestselger. Som det er sitert I forordet I boka, så maktet Zweig med denne romanen å forstå, "for deretter å gjøre det forståtte forståelig for andre". Dette var en viktig ledetråd i hans forfatterskap. Man må jo føle sympati med professoren til slutt! I Hitler-Tyskland snudde dessverre Zweigs suksess seg til det motsatte, idet et hvert forsøk på å forsvare seksuelle avvikere ble slått hardt ned på. Forfatteren tok sitt eget liv i 1942. Det var ikke plass til slike fritenkere som ham i Hitler-Tyskland.
Boka er så gnistrende godt skrevet at det var en opplevelse å lese den! Det er virkelig synd og egentlig litt underlig at det i dag er bortimot umulig å få tak i noen av bøkene hans, rent bortsett fra herværende bok som ble utgitt for noen få år siden. Særlig fordi Zweig betegnes som en av de mest betydningsfulle tyskspråklige forfattere i mellomkrigstiden. Jeg tror jeg må innom biblioteket en av de nærmeste dagene …
Jeg gir toppkarakter til denne boka!
Viser 15 svar.
Jeg avsluttet "De utålmodige av hjertet" i går. I dag har jeg kjøpt og startet på "I følelsenes vold" av Stefan Zweig. Det var den eneste boken jeg fant på norsk, like vanskelig å få tak i på engelsk. Det jeg leser nå er akkurat slik du beskriver det i den flotte omtalen din. Du sier du fikk nesten åndenød p.g.a de fantastiske formuleringene. Forstår hva du mener. Kjente på mye av det samme da jeg leste "De utålmodige av hjertet". "Sjakknovelle" er notert som en bok jeg også ønsker å lese. Fantastisk å lese bøker hvor språket og formuleringene er så glitrende at du aldri, aldri faller for lysten til å "skumme" et avsnitt eller to. Snarere tvert i mot, enkelte avsnitt leses flere ganger av ren nytelse.
Jeg er så hjertens enig.
Så herlig!
Da kan jeg love at du kommer til å få fullstendig åndenød når du leser "Sjakknovelle"! Jeg fikk tak i mitt eksemplar av denne novellen via et antikvariat, men jeg vil tro at biblioteket skaffer den lett. ;-) Jeg er i gang med "De utålmodige av hjertet" nå. Åh! Jeg storkoser meg! ;-)
Nå er jeg ferdig med "De utålmodige av hjertet" og har lånt både "I følelsenes vold" og "Sjakknovelle/Leporella"! på biblioteket. Leser nå førstnevnte og så har jeg bestilt selvbiografien "Verden av i går" fra biblioteket. Så nå er det bare Stefan Zweig som gjelder her i huset! Takk for at jeg ble gjort oppmerksom på ham!
Så morsomt! Stefan Zweig skriver bare trerningkast seks-bøker, synes jeg. ;-) Du har mye å glede deg til!
Nå er "I følelsenes vold" fortært! For en bok, og for en forfatter! Håper alle homofile leser denne boken, det må da være en god trøst! Nå skal jeg igang med "Sjakknovelle"!
Herlig! Og det er nærliggende å spørre: når skal forlagsbransjen oppdage disse perlene av noen bøker, og utgi dem på nytt?
Ja, det må jo skje snart! Noen her inne har vel noen inside i bransjen får jeg håpe! Nå er jeg langt inne i "Sjakknovelle", så innlevende i menneskesinnets mange overlevelsesstrategier! Men jeg er ikke ferdig, og forventer meg kanskje et lite aha på slutten!
Utrolig hvordan en nyoppdaget forfatter bare "griper deg og nesten låser deg fast" utfra sine enestående litterære evner. Det er da det går opp for en hva god litteratur faktisk er.
Takk Rose-Marie! Dette var en usedvanlig vakker, liten roman, men langt i fra liten i språk og innhold. Jeg lot meg sterkt berøre og leste den fra perm til perm uten å legge den fra meg.
Den havner i favoritthylla sammen med "De utålmodige av hjertet".
Og nå gleder jeg meg til Heinesen Forlag kommer med "Sjakknovelle", som utgis nå i mai.
Et lite utdrag fra boken:
Denne stemmen i mørket, denne stemmen i mørket, den gikk meg til marg og ben! Den hadde en klang jeg aldri har hørt hverken før eller siden - en klang fra en avgrunn som en vanlig menneskeskjebne ikke har anelse om. Slik snakker et menneske til et annet menneske bare én gang i sitt liv, for deretter å forstumme for alltid - slik sagnet går om svanen som først i dødsøyeblikket er i stand til å heve den hese stemmen til én eneste, siste sang. Jeg tok denne inntrengende, varme stemmen opp i meg - skjelvende og smertefylt - åpnet meg og lot den trenge inn, slik en kvinne åpner seg for en mann...
Etter å ha lest dine anbefalinger, kjøpte jeg ei bok av ham på brukthandel i dag. Den heter "De utålmodige av hjertet" og er utgitt i Den norske Bokklubben i 1966. Jeg finner den ikke på søk her inne på Bokelskere. Kjenner du (eller noen andre her inne) til den boka?
Det er en herlig bok og en fin historie som Stefan Zweig har skrevet. Fortellingen er lagt til en garnison mellom Budapest og Wien rett før 1. verdenskrig. Løintnant Hofmiller som er i kavaleriet blir kjent med en av stedets rikeste menn og besøker hans hus ofte. Der treffer har hans lamme datter Edith som etter sykdom har blitt lam i beina og er utålmidig etter å bli frisk igjen. En flott historie om avdekte hemmeligheter,om oppofrelse og medlidenhet som får konsekvenser, om vansklighetene med å komme ut av selvforskylte situasjoner. Nøl ikke, les den når du kommer over den.
Jeg har kopiert inn dette fra min kommentar om boka du fant i dag for jeg har også et eksemplar. Det er vanskelig å finne kommentarer om slike bøker når de ikke ligger inne i basen, du må vite hvem som har lest den for å lese kommentarene.
Det blir kanskje andre løsninger på det etterhvert.
Jeg har tidligere tatt dette opp som et problem, og da var det en bokelsker som nevnte at hun fikk treff på min omtale ved å google etter boka (gjaldt "Sjakknovelle" av S. Zweig - som jeg altså måtte legge inn her selv).
Kanskje dersom vi lykkes i å skape litt mer blest rundt Zweigs fantastiske bøker, så er det noen som skjønner at disse bøkene bør utgis på nytt?
Takk for omtalen! Da plasserer jeg denne boka på toppen av lesebunken ;-)
Ja, jeg har nokså nylig kjøpt den selv. Mest sannsynlig ligger den ikke inne i bokbasen her, slik at du må legge den inn selv. Det måtte jeg f.eks gjøre med Stefan Zweigs "Sjakknovelle".
Sist sett
