Bokelskere.no

Ferdig med denne "giganten" av en bok. Las den for mange år siden og tok den fram igjen nå.
Det som er rart er at den aldri blir umoderne, siden verden er som den er med sult og fattigdom, for det gjør noe med mennesker hvor hen i verden den situasjonen er. Irrasjonelle og desperate handlinger når fattigdom og sulten gnager kjenner ingen landegrenser.
Boka er ikke bare om elendighet den viser også ikke minst kjærligheten i sin sårbarhet.
Fikk assosiasjoner til Edvart Munch's maleri "Skrik" når jeg nå leste boka.

Den assosiasjonen fekk eg og, men om det er fordi "Skrik" og "Sult" er ord som liknar på kvarandre, eller om det er noko meir, det er eg ikkje sikker på =)

Har sett at mange av de engelske utgavene av Hamsuns bøker har Edvard Munch-malerier som omslag. Tror "Aften på Karl Johan" ble brukt til Sult! skjønt "Skrik" er en jevn kandidat. ;-)

Fattigdom er et soleklart motiv i Sult, men jeg liker gjerne å se "sulten" som noe som foregår både i hans mage og sinn, og at sulten på sinnet ikke er (som filmatiseringen synes å tolke det) en galskap og desperasjon forårsaket kun av mangel på ernæring. Inntrykket jeg har av jeg-et i boken, er en - hva skal jeg si? - intellektuell som frivillig har tvunget seg til fattigdom, og kanskje blitt overmannet. Men det er mange muligheter, og det er vel dét som gjør den til en gigant, dét og det fantastiske språket. Jeg bruker sjeldent ordet fantastisk, men her må jeg.

Kanskje Sult er en av de beste romantitlene, da tittelen er så gjennomgående i handlingsforløpet og så tvetydig å tolke?