Jeg har også litt lyst til å banne i denne menigheten, - men sikkert fra en helt annen vinkel enn du og eventuelle andre!
Og så kan noen mene at det jeg vil skrive her er litt "Spoiler", - men i så fall ikke verre enn de fleste krimanmeldelsene i Aftenposten!
Jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet var skeptisk til "Menn som hater kvinner", dels fordi jeg føler at livet er for kort til å fylle opp med flere krimbøker, dels fordi jeg ikke liker "moderne" krim, - dvs. ekle thrillere med mafiapreget plot, - jeg vil ha en god gammeldags "who-did-it"-historie. Og jeg ble jo først så overrasket over boka, det var jo akkurat det jeg ville ha, et mysterium på en avstengt øy, med kart og greier! Jeg var kjempefornøyd! Og så kom redselsscenene i kjelleren, og jeg ble så sint, - jeg følte meg så lurt! Så tok den seg opp igjen, men sluttet med disse våsete og uinteressante pengetransaksjonene;-)
Men jeg har i etterkant tenkt at den kanskje har vært så populær fordi den er som et Kinderegg og inneholder tre ting på én gang... + Lisbeth Salander, det var jo en spesiell og artig dame å bli kjent med! Alt i alt, - bedre enn fryktet, men jeg har ennå ikke lest oppfølgerne!
Viser 2 svar.
Boka legger opp til å være en slik historie som du ønsker. Det er bare så synd at Larsson ikke klarer å innfri. Jeg synes han skriver seg bort med all informasjonen vi får (men som nesten ikke blir brukt) og det virker som om han har forsøkt å skrive tre historier i en bok. Jeg liker også bihistorien om frøken Salander. Den kunne han absolutt spilt mer på. I tillegg kunne han ha gjort de der scenene i kjelleren mye mer spennende. Han kunne for eksempel skrevet scener ut fra morderens eller ofrenes vinkel noen ganger, bare for å gjøre mer ut av det og faktisk gjøre historien mer "virkelig" og igjen, mer spennende.
Kjellerscenene var MER enn spennende nok for meg, takk! ;-)