Jón Kalman Stefánsson tar oss til Vestfjordene i 1615. Etter et skipsforlis driver baskiske hvalfangere i land, men i stedet for hjelp blir de jaktet på, torturert og drept. Denne historiske hendelsen danner bakteppet for romanen, der presten Pétur skriver et rasende og fortvilet brev om ugjerningene.
Vi følger Pétur tett: en klok og lærd prest som påvirkes av nye tanker fra Europa, men som samtidig kjemper med egne svakheter og begjær. Rundt ham tegnes et lite samfunn preget av frykt, maktspill og religiøs overbevisning. 1600-tallet var en tid da verdensbildet ble snudd på hodet.
De filosofiske refleksjonene og de store tankene får mye plass, og innimellom savnet jeg mer driv i handlingen og tydeligere framdrift i dramatikken. Det blir rett og slett litt kjedelig.
Sist sett
