Denne koste jeg meg skikkelig med. Hørte den som lydbok, lest av Erlend Loe selv, som virkelig får fram det underfundige i karakterene.
I boka følger vi Doppler, som etter farens død flytter ut i skogen og bor i telt. Han erkjenner at han egentlig ikke kjente faren sin, og kanskje er det nettopp dette som driver ham bort fra et tilsynelatende vellykket liv med kone, barn, jobb og god økonomi.
Jeg synes boka er morsom, og jeg liker Loes skråblikk på tilværelsen og måten vi lever livene våre på.
Den tar opp mange spørsmål:
Hvem er vi når vi gjør det som forventes av oss?
Hvem er vi uten de andre?
Hva skjer når sivilisasjonen møter det mer primitive i oss?
Og hvor går egentlig grensene, for hva vi er villige til å gi avkall på og for hvor langt vi kan strekke oss, i den ene eller andre retningen?
Viser 1 svar.
Den versjonen han leser selv er helt herlig. Tror jeg har hørt den to ganger. :)
Sist sett
