Bokas tittel og omslag gjorde at jeg hadde en meget forutinntatt innstilling til at dette var en bitter kones beretning om det sviket hun hadde opplevd. Til min store overraskelse viste det seg at det ukebladlignende omslaget og den latterlige tittelen ikke representerer boka i det hele tatt. Dette er en historie om at Kari Storækre overhode ikke dømte sin mann, snarere tvert i mot sto ved hans side og støttet ham, uavhengig av skyld eller ikke. Den gir også et innblikk i tiden etter at Arne Treholt ble arrestert som jeg ikke har forstått tidligere. Den er etter min oppfatning godt skrevet og er lettlest. Anbefales for flere enn de som kun er opptatt av Treholt-saken.