Da jeg hørte Nina Lykke snakke om boka på et arrangement jeg var på, framsto den mer satirisk enn det jeg oppfattet den som da jeg leste den. Det var mye alvor i samtalene om - og fraværet av - sønnen i boka. En håpløs setting å havne i. Det var også interessant å dykke ned i den type familierelasjoner.
Sist sett
