En kompromissløs ungdomsroman som ikke undervurderer sitt publikum.
Jeg leste en annen plass at noen kalte den en "Lovrenski-light", men det mener jeg er tullete.
For meg virker denne snarere å inneha en større dybde og språket føles ikke som en gimmick.
Boken har korte kapitler og godt driv, humor med snert og en hovedperson som har både gode og dårlige sider (slik de langt fleste mennesker også har det), men som man ikke klarer å unngå å bli litt sjarmert av. I tillegg er boka humoristisk på en naturlig måte og ikke krampaktig politisk korrekt.
Denne er for meg et skikkelig friskt pust i ungdomslitteraturen og jeg skjønner godt at den ble nominert til Brageprisen.
Sist sett
