Kanskje er jeg inhabil, ettersom det er min egen mormor som har skrevet boken. Men den er noe av det beste jeg har lest ❤️
Ellen skriver veldig åpent og erlig, og fortelleingen er hjerteskjærende, men likevel vakker og morsom. Jeg lo høyt flere ganger underveis, og selv om jeg gråt fosser etter å ha lest ferdig, så sitter jeg merkelig nok igjen med en følelse av håp.
Boken er skrevet i jeg-fortelling, der Ellen er jeg-et, men jeg vil påstå at Pushwagner likevel er hovedpersonen. Noe som for meg gjorde historien om ham mer interessant. Og samtidig synes jeg det setter et lys på hvordan det kan være å være kvinne i en manns verden.
Min kjære mormor prøvde å leve et liv som ikke var helt hennes eget, etter en oppskrift der hun skulle være husmor, og da hun bestemte seg for å søke egen lykke gikk ikke det heller så bra. Hun, som så mange andre kvinner, hadde aldri lært å være selvstendig.
Jeg sier ikke at hun ikke har skyld i sine feil, og det sier hun ikke selv heller. Dette er en bok som forteller ting hvordan de var og hva som ble følt. En bok som inviterer inn i tabuer og det aller innerste. Personlig synes jeg sånne fortellinger er viktige og gir forståelse.
Jeg håper en gang å kunne få lese en bok der hun skriver historien om dette jeg-et i fortellingen.
Kanskje er det fordi jeg er hennes barnebarn, men jeg er sulten på å lese mer og mener 100% at mange andre ville likt å lese det samme.
Jeg synes blant annet Ellen er et interessant subjekt i historsk sammenheng.
Når det gjelder Terje, Pushwagner, så må jeg si det er veldig fint skrevet, tross all ulykkelighet. At boken maler ham mer som et menneske enn i noe annet jeg har lest om ham. "den eneste som forstår meg" som han selv hadde sagt til Ellen. Og denne boken er beviset på nettopp det. At hun forstod ham.
Hun formidler med en åpenhet han selv aldri klarte å oppnå.
Åpent, skjørt, feminint.
Dette er Ellens første bok. Det tok litt tid å komme ordentlig inn i den, men etter hvert fikk fortellingen bedre flyt. Og ellers er språket fargerikt, noe jeg liker.
Takk for lesestunden, mormor. Klem, ditt eldste barnebarn 💕
Viser 2 svar.
Gratulerer så mye til din mormor, Ada! En ærlig og modig kvinne. Og hun er sannelig heldig som har et barnebarn som deg. Takk for en fin og inspirerende omtale.
Boken høres interessant og lesverdig. Jeg setter den på leselisten min, selv om den nok må vente litt i køen :-)
Sist sett
