Mannen som elsket Sibir handler om Fritz Dörries, og livet hans leves i en epoke der både vitenskap, natursyn og moral var fundamentalt annerledes enn i dag. Det er viktig å ha med seg gjennom hele lesingen, ellers vil den bli jævlig. Det er umulig å ikke reagere på mye av det Dörries gjør, særlig når det gjelder jakt og innsamling av dyr. Sett med dagens øyne er det både brutalt og ubehagelig. Men nettopp her er tidsaspektet avgjørende.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble naturen sett på som noe som skulle kartlegges, samles inn og bringes hjem til museer og vitenskapelige samlinger. Det var slik kunnskap ble skapt. Det betyr ikke at alt føles riktig i dag, men det forklarer hvorfor handlingene fant sted.
Man blir fascinert av utholdenheten og av det nesten ufattelige motet som krevdes for å ferdes i Sibir for over hundre år siden. Lange etapper til fots og med slede, båt, ekstrem kulde, ensomhet og full avhengighet av naturen, dette var hverdagen, og han ble der i 22 år! Sammenligningen med Lars Monsen bli komisk. Er du nysgjerrig på historie, natur, oppdagelsesreiser og mennesker som går sine egne veier, vil jeg absolutt anbefale den.
Sist sett
