Boka forteller den sanne historien om Christopher McCandless, en ung mann som velger å forlate et trygt og vanlig liv for å leve helt fritt, og alene i naturen. Han gir bort pengene sine, kutter kontakten med familien og drar mot Alaska for å finne mening med livet. McCandless trodde på ideene sine. Han ville leve enkelt og ekte, uten regler og forventninger. Samtidig satt jeg ofte igjen med følelsen av at han tok unødvendige sjanser. Det var vanskelig å ikke tenke at ting kunne gått annerledes hvis han hadde vært bedre forberedt eller tatt imot hjelp.
Jon Krakauer skriver godt, men noen ganger føles det som om han bortforklarer McCandless sine tabber litt for mye. For meg blir det nesten som å forsvare dårlig dømmekraft i stedet for å lære av den. Hvor mye av dette var heltemot, og hvor mye var ren uansvarlighet? Det blir uklart.
Sist sett
