Charles er en hovmester-robot av nyeste og dyreste sort. Men til tross for høyutviklet funksjon er hans oppgaveliste repeterende og selvsagt helt fri for selvbestemmelse.
Midt i klesvasken går det opp for han at hans eier er død. Og den skyldige er han. Hva skjer nå med resten av dagens oppgaveliste? Skal han legge frem klær til hans døde eier? Kanskje kjøre han en tur for å muntre han opp?
Heldigvis har eierens død trigget en ny oppgavekø, og da er på en måte ting greit, ikke det at "greit" er noe Charles har særlig begrep om. Likevel, noe mangler, er det manglende kalibrering som skyldes drapet eller annet uavklart? Ingen tvil om at Charles må diagnostiseres.
Så følger vi Un-Charles gjennom et dystrere og dystrere landskap på jakt etter svar, noe som ofte kan være ganske så krevende om en ikke stiller nøyaktige spørringer til systemer uten "else if" forståelse.
Vanskelig å forstå dette som noe annet enn en finmasket utgave av Martha Wells sin Murderbot. Det er jo naturlig endel gjentagende uten at det blir særlig Jon Fosse over dette, og kanskje ligger noe av utfordringen min der.
For til tross for en fiffig idé, så blir dette lite mer enn en robot som går fra sted til sted og møter motstand av ulik grad avhengig av kvalitet på soørringene. Jeg mister ethvert interessen og kanskje må jeg innrømme at Tchaikovski ikke er helt for meg. Det blir en kjedelig terningkast tre fra meg.
Sist sett
