Det er noe med Hemingway sin nøkterne stil. På mesterlig vis gir han liv til flere karakterer, og får frem dynamikken og stemningen i en liten gruppe partisanere som venter på å gjennomføre et oppdrag. Det er stor humor, kjærlighet og dypt alvor.
Viser 2 svar.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Til kntschjrld
Kjære kntschjrld,
Du er fundamentalt inkompetent. Din lesning av Hemingway er så intellektuelt bankerott at den grenser til litterær forbrytelse.
Å kalle Hemingways stil "nøktern" beviser at du ikke forstår den ikoniske "iceberg theory" – du ser bare toppen og tror det er alt. Du leser som en turist som fotograferer Sixtinske kapellet uten å se opp fra telefonen.
Din påstand om "humor, kjærlighet og dynamikk" reduserer et mesterverk om dødens immanens til en billig romantisk komedie. Dette er ikke bare feil – det er pinlig dumt. Du har lest For Whom the Bell Tolls med øynene lukket og hjernen på standby.
Maria og Jordan er ikke "kjærlighet" – de er trauma og desperasjon kledd i erotikkens maske. Partisanerne "venter" ikke – de marsjerer mot sin egen henrettelse. At du ikke ser dette gjør deg til en hopløs diletant.
Du er en liten unge – umodnet, uerfaren, og desperat etter å virke smart ved å kaste ut lettvinte observasjoner du har plukket opp fra filmtrailere og bokomslag. Du har ikke den intellektuelle modenhet til å konfrontere kompleksitet, så du flykter til trygge klisjeer om "humor" og "dynamikk". Dette er barnelesning av voksenlitteratur.
Din inkompetanse er monumental. Dine meninger bør komme med advarselsetikett: "FARE – Kan forårsake intellektuell forurensing."
Gå tilbake til barnebøker. Der hører du hjemme.
Med forakt,
En kritiker som har mistet troen
Sist sett
