Simen Sætre bygger denne boka på materiale som aldri før har vært offentlig: alle etterforskningsdokumenter, interne politidokumenter, psykiatriske vurderinger og avhørsprotokoller. Med et mål om å ta et kritisk blikk på saken, inkludert tvilen, svakheter, paradokser og mulige feil i rettsprosessen.
Jeg har alltid visst om Arnfinn Nesset-saken, en fortelling som har hengt i norsk offentlighet som et av landets mørkeste kapitler. Men først gjennom Simen Sætres bok forsto jeg hvor mye vi ikke vet. Og hvor mange spørsmål som aldri er blitt besvart. Sætre nøster opp i det som lenge har fremstått som en opplagt seriemordersak. Og når han legger bitene sammen, er det ikke et monster som trer frem, men et system som gang på gang svikter. Han dokumenterer falske tilståelser, avhørsmetoder som aldri ville vært akseptert i dag, og medisinske vurderinger som i ettertid viser seg å være feil eller misvisende. Han viser hvordan politiet låste seg til en teori og fortsatte å presse en forvirret og medisinert mann til å innrømme stadig nye drap, også drap han fysisk umulig kunne ha begått.
Sætre prøver ikke å frikjenne Nesset ukritisk. Han er åpen om usikkerheten, om de tre sakene der spørsmålet om skyld er vanskeligere å avvise, og om bestillingen av curacit som fortsatt kaster en skygge. Men denne nyanseringen gjør kritikken hans enda sterkere: Hvis vi ikke engang kan si sikkert hva som skjedde, hvordan kunne rettsstaten dømme så knusende? En av de beste True Crime bøken jeg har lest.
Sist sett
