En virkelig oppbyggelig bok av Asbjørn Aavik om å leve et liv i åndens fylde, ja den dobbelte fylde som Elisa vandret i. Boken fokuserer på åndsutrustning til tjeneste og helliggjørelse og er en frisk pust fra Luthersk front. Boken har ligget årevis i bokhylla uten å bli lest, men nå var det på tide og den skuffet ikke. Den er tydelig og klar og fyller opp på områder der Lutheranere kanskje ikke er like frimodige i forkynnelsen, nemlig et slikt sterkt helliggjørelsesfokus samt nådegavene. Fokuset er stort sett på Elisas tjeneste, men boken innholder også oppbyggelige innblikk i Aaviks egen misjonærtjeneste i Kina. Det kan virke som Aavik glemmer vekke Elisa i siste del av boken, men essensen i budskapet viker han ikke ifra.
Sist sett
