Arthur er en tidligere kjent hollywood-skuespiller, nå i selvvalgt eksil på et mindre teater, aktuell med en nymotens tolkning av Shakespeares King Lear. Litt typisk at når han er i en mulig nedadgående karriere, skal han også få hjerneslag og dø på scenen.
Samtidig lander det et fly i samme by, fullt med i influensasyke passasjerer. De har knapt kommet seg til sykehuset før de første sklir inn i koma og dør.
Vi følger Arthur og hans nærmeste gjennom hans karriere, og etterspillet av en influensaepidemi som tar livet av 19 av 20 som blir smittet av den. Relativt sømløst glir vi mellom skillsmisser og paparazzier til post-apokalyptisk lovløshet.
Det er altså mange historieforløp som skal få sitt utløp gjennom en ikke altfor tykk bok, og jeg er egentlig tilhenger av å rette fokuset på mennesket i apokalypsen, i stedet for en rett frem grøsser-fortelling. Den minner meg litt om filmen Greenland, som viste at det var fullt mulig å krangle med kona om hverdagslige ting, selv når en komet truer jorden med total utslettelse.
Oppsummert er det mye å like her, men for min egen smak kanskje litt for mye historieforløp fordelt på litt for få sider. Jeg triller likevel 6 av 9 forsvunnede korpsmedlemmer for denne historien.
Sist sett
