Jeg har en sans for bøker som journalister skriver. De gjør research, intervjuer relevante personer og klarer å reflektere over et tema på en givende, fengslende og god måte. "Stjålet fokus" er intet unntak på dette. Boken er fengende og lettlest rundt et viktig og oppsiktsvekkende tema, spesielt slik det blir presentert i boken. Den begynner med skjermens fangende påvirkning på oss og vårt fokus, og hvordan de som lager disse dingsene våre på en måte går inn for å gjøre livet "surt" for dem som prøver å slutte eller redusere skjermbruken.
Det at Johann Hari selv tar noen måneneder avsides og legger fra seg telefonen til et liv i ro og mak ute i Provincetown synes jeg gir et inntrykk av at han virkelig har levd seg inn i budskapet han ønsker å formidle. Han påpeker at det å fjerne seg fra telefon og skjerm er alt annet enn lett, og selvom han nevner noen vanlige løsninger på problemet, så tilfredstiller de ham ikke. Det er kun en ting han mener vil kunne forandre på dette, noe du får et lite innblikk i hvis du leser boken.
Han er også innom andre områder som stjeler vårt fokus, slik som stress, kosthold, forurensning og noe han mener kan være en feil fokusering på ADHD problematikken, der man på det sistnevnte heller bør fokusere på hvordan samfunnsstrukteren er lagt opp og hvordan den stadig mer stillesittende hverdagen gjør at mennesker reagerer i "ADHD stil". Vi er rett og slett ikke skapt for å være så innaktive som vi er idag. Han tar også frem eksempler fra dyreriket på avvikende adferd hos dyr som ikke får leve i sine naturlige habitat og utfolde seg slik de er ment til. Håper denne boken kan være en liten vekker, ikke bare for Ola og Kari, men også bensin på bålet for samfunnsdebatten på ormådet.