Jeg har falt av lasset. Jeg kom meg til siste side, men det er langt fra sikkert at jeg når første side av tredje bok.
I løpet av første bok ble jeg veldig spent på hvordan Balle skulle klare å skape handling i en romanserie uten tid, der alle karakterer utenom hovedpersonen strengt tatt må holdes statiske. Svaret per nå er vel at det klarer Balle ikke. Tara soser jo bare rundt - og det skjer ingenting. Eller, ting skjer, men de får ingen konsekvenser og hovedpersonen reiser videre og alt er som det var både for henne og for alle andre. Dramatiske følelser uten verken forløsning eller konsekvens.
Det går fra tema til tema, men jeg klarer ikke helt å se at Taras opplevelser fører henne noen plass. Årstider og Romerrike. Jeg henger bare ikke med på prosjektet hennes. Hva lærte vi av denne pinselslange jakten på årstider? Det var jo åpenbart fra første stund at det ikke ville lede til noe, og når det endelig viste seg å ikke lede noen vei så ble prosjektet forlatt uten knyssel? Hva var det jeg ikke fikk med meg her? Om jeg bare har sløvet meg gjennom dette, så tas fortolkninger og tips imot med takknemlinghet!
Og hva fikk vi ut av den realtivt korte, men omfattende jakten på romersk historie? Mynten er jo tilsynelatende relevant, men hva vet jeg? Ingenting skjer. Jeg er kanskje rammet av manglende evne til å lese mellom linjer, men jeg syns Balle kunne gi oss litt mer å gå på.
Jeg er jo bare lei, og ikke et gram spent på fortsettelsen før de to siste sidene, der Balle helt ut av det blå kaster inn en banal cliff hanger for å lure oss med videre i neste lidelseslange tankerekke av en bok. Denne cliff hangeren forteller meg jo at følgende bok har et helt annet potensiale. Men siden jeg nå har lidd meg gjennom hele denne boken uten å forstå hvorfor jeg har lest alt det jeg har lest, er jeg jammen ikke sikker på om jeg ønsker å finne ut av om Balle er i stand til å utnytte det potensialet.
Dette var kjedelig og uinteressant.
Viser 1 svar.
Veldig interessant korleis desse bøkene lesast og kor ulike terningkast dei får. Eg syns bok ein var dels klaustrofobisk, dels meditativ. Denne (nummer to) likte eg betre og betre, det blei meir og meir interessant og fekk meg til å tenke. Eg har jo mange gonger ønska meg «ekstra tid» - men kva ville eg brukt den til? Einsemda er jo òg meir påtrengende her. Starta på bok nummer tre idag. Satt på bussen og måtte lukke den ved kapittelskiftet, var redd eg skulle lese meg forbi jobben!
Sist sett
