Evy, oppkalt etter mormor Evelyn er helt alene i verden, hun har bare katten Tråkkenberg, etter at hushjelpen Vera forsvant og mormor ble kidnappet. Boken gjør plutselig et hopp på "noen år" og vi skjønner at Evy har vært fosterbarn flere steder når vi treffer henne igjen.
Jeg er ikke helt i målgruppen her, for å si det mildt, men jeg legger godviljen til og gir denne terningkast fire og håper oppfølgeren står seg bedre.