Kjente ikke til Fosse før Nobelprisen kom, men ble forelska i stilen hans veldig fort den gangen. Vaim er typisk Fosse. Gjentakelsene, den evige tankestrømmen, uperfekte karakterer som stadig får en til å tvile på hva som er virkelighet. Vaim er dørgende kjedelig, men fryktelig fengende - og det er noe av det jeg synes Fosse gjør best, å finne det gjenkjennbare i det hverdagslige, og å gjøre det som er dørgende kjedelig til noe som er nervepirrende og verdt å lese. Fosse kunne skrevet 200 sider om et 30-minutters toalettbesøk med forstoppelsesplager, og jeg ville nok slukt det!
Viser 3 svar.
À propos det siste du skriver: jeg anbefaler jeg deg å lese Melancholia II.
Melancholia har jeg liggende her allerede! Får se om jeg rekker å få lest den før nyåret :)
Den kan i alle fall anbefales, det er en av mine favorittromaner. Spesielt nummer én krever at man er utholdende. Men så blir det verdt det når man kommer i havn : )
Sist sett
