Poetisk og varmt om en dikter og hans esel
«Sølvfell og jeg, en andalusisk elegi» av Juan Ramón Jiménez er en nydelig, liten bok om en dikter og hans trofaste, kloke og godmodige følgesvenn, eselet Sølvfell. Nobelprisvinneren Jiménez (1881–1958) skildrer dagliglivet i sin fødeby, landsbyen Moguér sydvest i Spania. Språket er så bildeskapende, mettet og samtidig så lett, presist og poetisk. Det er som jeg ser, hører, lukter, smaker og fysisk kjenner dette livet. En fryd å lese.
Et eksempel: «Jarabuskenes tette kratt er oversådd med lette konturløse blomster, som var de roser av røk, av flor eller silkepapir – fire karmosinrøde tårer lyser innerst i begeret.» (s. 68). En mesterlig beskrivelse av blomster jeg har sett.
En elegi er opprinnelig en klagesang, men brukes i dag om lyriske dikt av lengselsfull, vemodig klagende karakter (Norsk akademisk ordbok). Klagende er ikke «Sølvfell og jeg», men den har en undertone av lengsel og vemod. Bare 15 år gammel ble den begavete Juan Ramón sendt til Sevilla for å studere og utvikle sine kunstneriske evner. I boken lever han seg tilbake til sin barndom by, sammen med sin beste venn. «Min lille by omga min lykkelige barndom i et hus med høyloftete værelser og innebygde gårdsplasser, som bugnet av blomstrende planter.»
Og den har humor og glede. For eksempel da dikteren vil vise Sølvfell byens vakre, innelukkete blomsterhave. «Eselet kan nok ikke få komme inn her, min herre. «Eselet? Hvilket esel? For jeg hadde glemt at Sølvfell ser ut som et dyr.» (s. 77) Eller i hyllesten til brødet: «Brødet går sammen med alt: Det dyppes i oljen eller salaten, det spises til osten og til druene, for som den gamle regelen sier: «å gi smak av kyss». Det passer til vinen, til oljen, til salaten, til skinken, til buljongen, ja til brødet selv – brød med brød.» (s. 47)
Som Jiménez skriver i sitt forord: «Denne lille bok, hvor gleden og sorgen er tvillinger, som Sølvfelles to ører (…)»
«Platero y yo» ble utgitt i 1914 og regnes (ifølge Store norske leksikon) som den ypperste samling prosadikt som er skrevet på spansk. En klassiker for barn og voksne i hele den spansktalende verden. Likevel skulle det gå nesten sytti år før den ble oversatt til norsk. Solum forlag skal ha ære for å utgi en forkortet utgave av «Sølvfell og jeg» i 1981 og skam for noen korrekturfeil.
Boken er illustrert med uttrykksfulle strektegninger av Rafael Alvárez Ortéga.
Jeg har vært i Huelva-provinsen der Moguér ligger. Ved neste Spania-reise vil jeg besøke byen, se hvilke spor jeg kan finne etter Jiménez’ barndomsby og omegn.
Det er ikke mange bøker som kommer inn på min favorittliste, men denne er selvskreven.
Sist sett
