Jeg hadde ganske høye forventninger til denne boken og den infrir noe men allikevel ikke helt. Den blir litt for innholdsrik med sine 200 sider og man mister litt tråden innimellom selvom boken sånt sett er lett forståelig skrevet. Grunnen til at jeg kanskje mistet tråden innimellom er at jeg ikke helt klarer å kjenne meg igjen i det forfatteren skriver, fra min egen barndom, og dermed kan jeg innimellom miste noe av interessen. Samtidig gir forfatteren flere eksempler og historier fra sin praksis som gir meg et inntrykk av at, selvom barndommen min kunne være tøff til en viss grad, så virker det som om historiene som presenteres er av det enda tøffere slaget.
Forfatteren skriver med andre ord ikke så mye om mellomstadiet mellom skikkelig dårlig og bra oppvekst med emosjonelt umodne foreldre. Jeg kan heller ikke huske så godt, eller sette fingeren på hvor emosjonelt umodne mine foreldre kan ha vært i min barndom, og har ikke merket så mye til tendenser hos dem rundt dette i min voksne alder.
Boken er som sagt innholdsrik og tar for seg mye på relativt få sider, men allikevel rundt et interessant område, og boken kan være veldig aktuell for noen og mindre for noen andre, selvom det er greit å være bevisst det forfatteren skriver rundt. Men med såpass tettpakket med informasjon så føler jeg at det ikke er så mye som jeg klarer å huske, så dette må bli en oppslagsbok hvis jeg møter på personer som jeg kanskje mistenker å ha lidd under emosjonelt umodne foreldre. Boken gir allikevel en liten påminnelse om å være en tilstedeværende og følelsesmessig engasjert forelder til sine egne barn.